Å tråkke over og få en akutt smertetilstand i ankelen er ikke uvanlig. Det er fryktelig irriterende når det skjer, og kan bli unødvendig langvarig dersom man ikke gjør god førstehjelp og rehabilitering i etterkant.
Akutt ankelovertråkk er en vanlig skade hos løpere og andre som driver med kondisjonstrening eller idrett som involverer løping og løping med retningsforandringer. Et overtråkk kan skje når man løper i terreng, ellers er det vanligst i forbindelse med stopp, vendinger, hopp og landing.
Vanlig skade
Den vanligste skaden er når man mister kontroll over foten og den vrikkes innover. Da blir ligamentene på utsiden av foten strukket eller så ryker de. Dette er ligamenter som vanligvis har som oppgave å holde beina i ankelen mot hverandre og stabilisere foten for å unngå overdrevne bevegelsen.
Når man tråkker over vil altså disse strukturene bli strukket utover sin normale bevegelighet.
Les også: Skadeforebyggende styrketrening for løpere!
Symptomer
Det er sjeldent noen tvil om hva som skjer når man tråkker over, så skademekanismen er ganske klar. Noen ganger kan man høre en poppende lyd fra foten når skaden inntreffer. Det er flere symptomer som forekommer etter overtråkk.
- Smerte, spesielt når den skadete foten belastes
- Ømhet når du tar på ankelen
- Hevelse
- Blåmerker
- Stivhet og begrenset bevegelighet i ankelleddet
- Følelse av instabilitet i ankelen
Førstehjelp
I akuttfasen, som regnes som de første 24-48 timene, er målet å begrense blødningen og redusere smerte. Det er viktig at akuttbehandlingen starter med kompresjon så fort som mulig etter skadetidspunktet. Det reduserer blødning og hevelse, og rehabiliteringen vil ta kortere tid enn om man ikke hadde komprimert skadestedet.
PRICE
PRICE er et akronym for grunnleggende prinsipper som gjelder rask behandling av skader. Det må brukes sunn fornuft, og tilpasses skadested og omfang.
Ved mistanke om brudd eller alvorlige skader må legevakt eller annet medisinsk personell kontaktes for å gjøre en vurdering så snart som mulig.
P – protection
Skadestedet må beskyttes mot ytterligere skade. Avslutt aktiviteten du driver med og beskytt området de neste 48 timene. Dette er viktig fordi det fortsatt kan være indre blødninger i skadestedet.
R – rest
Skadestedet må hviles, og all belastning bør unngås det første døgnet. Det må gjøres en vurdering på om krykker skal benyttes de første dagene.
I – ice
Behandling med is er først og fremst for å lindre smerte. Ankelen bør kjøles ned så fort som mulig. Bruk is 20 minutter annenhver time i ett eller to døgn etter behov. Det beste er å bruke en plastpose med en blanding av knust is og vann.
Legg gjerne et håndkle mellom isposen og huden. Effekten blir best hvis man legger is på begge sider av ankelen.
C – compression
Kompresjon og bandasjering er som nevnt det viktigste tiltaket etter en ankelskade. For å få ekstra trykk i området kan man legge skumgummi eller sammenrullet papir under ankelknokene, både på innsiden og utsiden av ankelen. Kompresjonen skal redusere og minimere den indre blødningen, og det blir dermed også mindre hevelse. Da blir ankelen også mindre stiv.
Bruk en elastisk bandasje og legg den i fiskebensmønster. Start ved tærne og avslutt kompresjonen ovenfor skadestedet. Bandasjen skal være stram, men uten at den stanser blodsirkulasjonen forbi skadestedet. Oppretthold bandasjen de første to-tre døgnene, døgnet rundt.
E – elevation
For å begrense hevelsen ytterligere gis rådet om å holde skadestedet høyt, aller helst over hjertehøyde. De første timene er det spesielt viktig, men det er lurt å fortsette å holde beinet høyt så mye som mulig det første døgnet.
Les også:Rehabilitering i akuttfasen
Foten kan belastes når det ikke gjør så fryktelig vondt å gå på den lengre. Man må regne med at det er noe smerte i starten, men det skal gradvis føles bedre for hver dag.
I løpet av de tre første dagene er det greit å gjøre aktive bevegelser med foten, for eksempel kan du forsøke å skrive alfabetet i luften med foten opp til fem ganger om dagen.
For å få bevegelse i ankelen ovenfra kan du sitte i en stol med foten flatt i gulvet. Beveg kneet fra side til side i 2-3 minutter av gangen.
For å aktivere musklene i foten kan du sitte med foten på et håndkle og krølle tærne slik at du trekker håndkleet mot deg. Deretter kan du bruke tærne og dytte håndkleet bort fra deg.
Når du kan belaste foten igjen, og den verste smerten er borte er det vanlig å fortsette rehabiliteringen med styrketrening, balansetrening, koordinasjon og bevegelighetstrening.
Skadeforebygging
Når skaden først har skjedd er det viktig med å fortsette med et systematisk treningsprogram som retter seg mot balanse og koordinasjon. Da kan man mer enn halvere risikoen for ny skade.
Les også: To vanlige løpeskader – forebygging og behandling!
Kilde
