Løpesesongen er godt i gang for veldig mange, og kanskje for enda flere enn vanlig nå når treningssentrene i store deler av Norge fortsatt er stengt. Da er også sesongen for løperelaterte skader i gang. Her kan du lese om noen vanlige skader, og hva du kan gjøre for å forebygge disse, eller eventuelt behandle de dersom skaden har skjedd.
I dag er det mange som er ute og løper. De som ikke er vant til å løpe og som ganske plutselig starter opp med løpetrening er ekstra utsatt for løperelaterte skader. Det er anbefalt å trappe gradvis opp treningen slik at risikoen for skader og overbelastninger ikke blir like stor som hvis du begynner rett på et avansert program.
Å løpe for å holde seg i form er både populært og enkelt, og det er en veldig god måte å holde seg aktiv på. Dessverre er det mange som opplever å få en løperelatert skade en eller annen gang i løpet av løpekarrieren.
Løping innebærer repetitive bevegelser som belaster muskler, sener og bindevev. Dette er positivt for kroppen og helsen, men det kan også i noen tilfeller bli for mye slik at det oppstår skade. De vanlige områdene å få skader i er knær, legger, lår, fot, ankel, hofter og korsrygg.
Som navnet tilsier er dette en vanlig skade blant løpere, men syklister, skiløpere og andre idrettsutøvere er også utsatt fordi denne tilstanden ofte forekommer i idretter der det er mye bøy og strekk av kneet. Dette er ikke en spesifikk diagnose, men en samlebetegnelse på smerten på utsiden av kneet.
Hovedårsaken til at løperkne utvikles er som oftest brå endringer av treningsvaner, men også endring av underlag eller sko. Det er vanlig at smerten gradvis blir verre, og den er lokalisert til utsiden av kneet. Smerten forsterkes ved løping, og spesielt løping i nedoverbakke. Den kan sitte i ett eller begge knærne, og kan være alt fra mild til svært smertefull. Det kan være vondt å sitte for lenge, og å hoppe, gå i trapper eller utføre knebøy.
Den beste behandlingen er å finne årsaken til problemet, og å identifisere risikofaktorer og se om disse kan endres. Kroppen trenger hvile, og derfor er det viktig å styre belastningen ved å regulere hvor mye og hvor hardt man trener. Det er lurt å midlertidig avstå fra aktiviteter som gjør vondt, men gjerne gjøre andre ting for å holde seg i form.
Når man skal tilbake til treningen igjen etter et avbrekk er det viktig å ikke gå tilbake til samme treningsmengde, men gradvis trappe opp aktiviteten som tidligere trigget smertene. Hvis det er identifisert at svake muskler i hofte eller rundt kneet kan bidra til skaden er det viktig å begynne opptreningen av disse, og fortsette med det når man skal tilbake til løpetreningen igjen.
Smerter i området rundt akillessenen er vanlig både hos idrettsutøvere og mosjonister. Denne senen er den sterkeste og tykkeste senen i kroppen. Når vi løper fungerer denne senen som en kraftig fjær, som lagrer og frigjør energi når musklene og senen settes på strekk. Denne fjæringen er med på å drive oss fremover og oppover i løpesteget og når vi hopper.
Vanlige skader som oppstår i akillessenen kalles for tendinopati. Denne tilstanden gir smerter i senen ved belastning, og spesielt ved løping. Senen kan være hoven og smertefull å klemme på, og bevegelsesutslaget i ankelleddet kan være begrenset. Ultralyd kan skille ulike former for tendinopati fra hverandre. Som ved andre overbelastningsskader skyldes også smerter i akillessenen ofte for høy belastning med for lite hvile, og for rask økning i treningsmengden.
Ved såkalt paratendinopati, der det kun er væske rundt senen, er det viktig å avlaste området en periode. Da gjelder det å unngå belastning som gir harde og raske drag i senen, som løping og hopping. I samråd med lege kan dette kombineres med betennelsesdempende medisiner.
Dersom det er akillestendinopati, der en ser forandringer i selve senen, må senen belastes på en styrt og kontrollert måte. Det har vært vanlig å behandle med eksentrisk trening, men de siste årene har trenden svingt mot protokoller med tung, langsom styrketrening. Begge tilnærmingene har omtrent like god effekt på plagene.
Dersom du får smerter av løpetrening, bør du altså se over treningsprogrammet og totalbelastningen din. Er smerten langvarig bør du oppsøke lege eller en egnet terapeut for å få en diagnose. Deretter bør du legge en plan for hvordan du gradvis kan trappe opp treningsvolumet til ønsket nivå, uten å risikere å få nye skader. Husk at det er enklere å forebygge skader enn å reparere dem, så det aller beste tipset er å ikke bli skadet i utgangspunktet.
Kilder
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene