Å ha vondt i en kroppsdel i kortere eller lengre perioder er noe de aller fleste opplever. Med kunnskap om hva du skal gjøre når du får vondt, og hva som påvirker smerten, kan det oppleves enklere å håndtere og tåle når det står på som verst.

Vanlig med vondt

De aller fleste har opplevd en vond rygg eller stiv nakke en eller annen gang. Noen som trener mye har også kanskje opplevd akutte eller langvarige smerter i ledd eller muskler som har oppstått i forbindelse med, eller i etterkant av trening.

I et folkehelseperspektiv er det viktig at personer som har vondt får informasjon og verktøy som gjør at de kan ta kontroll over sin egen smerte, og dermed redusere risikoen for at plagene blir langvarige.

Hva gjør du hvis du får vondt?

De aller fleste smertetilstander går over av seg selv, men det kan være lurt å få en lege eller terapeut til å undersøke deg hvis du opplever en ny type smerte og er bekymret.

Ved tilstander som ikke er alvorlige får du antakeligvis rådgivning om hvordan du kan holde kroppen i gang til tross for smertene, rehabiliteringsøvelser, smertelindrende behandling fra terapeut og eventuelt forslag til smertelindrende legemidler fra lege.

Ofte har for eksempel kink i ryggen eller nakken en veldig god prognose, men det kan allikevel føles betryggende å få en undersøkelse og få høre at det ikke er noe som er farlig.

smerte

Hold deg aktiv

Uansett hva slags skade eller smerteproblematikk du har, er det lurt å holde kroppen i gang med bevegelser og aktiviteter som ikke provoserer smerten ytterligere. Finn gjerne en form for kondisjonstrening som fungerer for deg for å opprettholde sirkulasjon i hele kroppen, som å sykle, svømme, gå turer, ellipsemaskin og så videre.

Tren gjerne de kroppsdelene som ikke er skadet. Hvis du pleier å trene styrketrening, men har en skadet skulder kan du med fordel trene den andre armen, og begge beina, med øvelser som ikke provoserer den skadete skulderen.

Jobb rundt skaden, prøv deg fram og finn ut av hva som funker for deg framfor å bli helt passiv.

Det er også lurt å bevege den skadete kroppsdelen så langt det lar seg gjøre uten at det gjør for vondt, for å unngå såkalt bevegelsesfrykt. På sikt kan dette hos noen personer føre til langvarig smerteproblematikk.

Hva kan du gjøre ved langvarig smerteproblematikk?

I noen tilfeller gjenstår smerten etter vevet har leget og er helt friskt igjen. Da tror hjernen at det fortsatt finnes noe som truer vevet, og at du trenger beskyttelse. Det er mange grunner til hvorfor dette skjer.

Blant annet kan det skje forandringer i hjerne, ryggmarg og nerver lenger ute i kroppen som gjør hele alarmsystemet for smerte mer følsomt. Man kan tenke seg at «røykvarsleren» har blitt ekstra følsom, og slår alarm bare ved at det damper fra gryta.

Overfølsomt system

Når hjerne og ryggmarg blir følsomt på denne måten kaller vi det for sentral sensitisering. Da kan du oppleve symptomer som:

  • Smerte som gjenstår etter skade, selv om det har gått lang nok tid for at skaden skal ha leget
  • Smerte som sprer seg over et større område enn der skaden var
  • Smerte som øker i intensitet
  • Bevegelser, også små, gjør vondt
  • Noen ganger kan det gjøre vondt bare ved tanken på bevegelse
  • Smerten blir mindre forutsigbar
  • Smerten er mer koplet til hva du tenker på og hvordan du føler deg
  • Smerten kan være koplet til andre «trusler» i livet som du har opplevd tidligere, står midt i, eller som du forventer at kommer til å skje

Hjernen forbereder musklene på flukt fra trusler ved å øke spenningen i noen muskler. På kort sikt er dette bra, men en kontinuerlig anstrengelse på denne måten over en lang periode er ikke bra, og da kan du oppleve en stivhet i muskulaturen.

Det er lurt å identifisere hva som skaper denne trusselen som gjør at kroppen jobber så hardt for å beskytte deg, og ikke bare holde deg til å dempe smerten med legemidler eller behandlinger.

smerte

Smerte er respons på trussel

Årsaken til denne trusselen som gjør systemet overfølsomt kan være mye forskjellig, og helt individuelt fra person til person. Alt som kan gjøre at hjernen tror at du trenger beskyttelse kan øke smerteopplevelsen.

Det kan for eksempel være frykt for:

  • Smerte
  • Ikke å vite årsaken til hvorfor du har vondt
  • Ikke å bli trodd på av familie, venner og helsepersonell
  • Visse bevegelser
  • Økonomiske problemer
  • Ikke å kunne utføre en viss aktivitet eller idrett
  • Å skade seg igjen
  • Å trenge hjelp

Ond sirkel som ikke har noen rask løsning

Frykt for smerte kan også være hemmende, faktisk mer hemmende for noen enn smerten i seg selv. Hvis du begynner å unngå en viss aktivitet på grunn av frykt for smerte kan det redusere din fysiske form, og det kan påvirke livskvaliteten din på andre måter. Dette igjen kan øke bekymringen for smerte og bli en ond sirkel. Det er heldigvis mulig å komme seg ut av den onde sirkelen!

Det er ingen quick-fix, men en prosess som krever tålmodighet. Du bør lære deg å forstå smerten din og den underliggende biologien. Hvis du lærer deg å forstå at du selv sitter på ressursene til å bli bedre fra smerten, og du forplikter deg til å begynne på den reisen, så kommer du til å bli bedre.

smerte

Smertemestring

Du bør lære deg å mestre smerten gjennom å identifisere, takle og komme deg over det som stresser deg og kroppen din.

Å lære seg å mestre smerte betyr at du har muligheten til å forandre den, og det er lurt å velge aktive strategier framfor passive for å oppnå dette.

Eksempler på aktive mestringsstrategier:

  • Søke forståelse om problemer
  • Våge å kjenne på smerten uten å bryte igjennom smertegrensen
  • Holde deg positiv
  • Legge planer og sett deg små, oppnåelige mål
  • Sette større langsiktige mål som kan oppnås ved å være konsekvent og tålmodig

Eksempler på passive strategier:

  • Unngå aktivitet og alt som kan være smertefullt
  • Ikke gjøre noe
  • Hvile
  • Vente på at noe skal forandre seg
  • Vente på at den riktige personen skal forandre på smerten (den personen er deg!)

Det er lurt at du snakker med noen som forstår smertefysiologi og som kan lære deg det du trenger for at du skal kunne forstå hva som skjer i kroppen. Videre finnes det flere muligheter for å lære seg å mestre smerte gjennom for eksempel mindfulness, aksept og kognitiv atferdsterapi.

Å unngå smerte helt eller å prøve å bryte igjennom og vinne over den fungerer sannsynligvis ikke i lengden. Smerten må respekteres, men ikke fryktes, og det må legges en plan for å bli fri fra smerten. Hvordan du forstår og håndterer smerte påvirker smerten så vel som livet ditt generelt.

Det er ikke én fasit for å bli kvitt langvarig smerte. Både smerte og mennesker er forskjellige, og begge påvirkes av hjernen og kroppen vår, miljøet og samfunnet rundt oss.

Susanne Sommerseth

Susanne er utdannet personlig trener, gruppetreningsinstruktør, naprapat og sykepleier. I dag jobber hun som sykepleier i kommunen innen psykisk helse og rus, i tillegg til å ha gruppetimer på Actic. Susanne brenner for trening og kosthold for helse, og ønsker at så mange som mulig skal få oppleve de gunstige effektene av en sunn og aktiv livsstil.
Kondisjon & løping

Hvorfor bruke pulsmåling når du trener kondisjon og utholdenhet?

Hjertefrekvens er et tall som forteller mye om din generelle helse.…
Dato: Jun 19, 2024
Ernæring

Ernæring og hjernen – Mat som er viktig for god hjernehelse!

Maten vi spiser påvirker både kroppen og hjernen vår, og et…
Dato: Jun 18, 2024
Fysisk og psykisk helse

Mentalt velvære og naturens positive kraft!

Mens nasjonale anbefalinger vil ha oss i fysisk aktivitet for bedre…
Dato: Jun 17, 2024
Ernæring

Når du er fysen på noe godt, men likevel vil spise sunt – Søtpotetpannekaker!

Du kan spise mat som både er sunn og smaker godt…
Dato: Jun 17, 2024
Ernæring

Vegansk kosthold – Viktige ting å huske på!

Et vegansk kosthold kan gjøre det utfordrende å få i seg…
Dato: Jun 17, 2024
Ernæring

Kostholdsplan for deg som vil ned i fettprosent – 1800 kalorier (damer)

Skal du ned i vekt, må du ligge i et kaloriunderskudd…
Dato: Jun 14, 2024
Ernæring

Fisk til lunsj eller middag? Prøv Poke bowl med laks!

Mangler du ideer til middagen? Eller kanskje til morgendagens lunsj på…
Dato: Jun 14, 2024

HARDWORKOUT FITNESS CLUB

Meld deg på i dag og motta gratis treningsplaner, matplaner og mye mer helt gratis via e-post.

Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene

Kondisjon & løping

Løping gir deg bedre helse – her får du alle fordelene

Løping er en av de mest populære formene for trening, og…
Dato: Jun 14, 2024
Ernæring

Enkel pastarett som passer både til lunsj og til middag!

Mangler du ideer til middagen? Eller kanskje til morgendagens lunsj på…
Dato: Jun 13, 2024
Gratis Treningsprogram

5-dagers treningsprogram – En muskelgruppe per økt!

Trenger du nytt treningsprogram? Har du noen års erfaring med styrketrening…
Dato: Jun 13, 2024
Produkttest

Tredemølle – Best i test tredemølle 2024!

Er du på jakt etter en god tredemølle til hjemmebruk? Vi…
Dato: Jun 12, 2024
Skadeforebyggende

Skadeforebyggende tiltak for rygg og nakke: Enkle råd for alle

Smerter i rygg og nakke er vanlige helseplager som kan ha…
Dato: Jun 12, 2024
Skadeforebyggende

Hold deg skadefri! Slik forebygger du skader under trening

Forebygging av skader er viktig for å holde treningen regelmessig og…
Dato: Jun 11, 2024
Sponset

Rask brunfarge med markedets sterkeste betakaroten – Tar også vare på hud, hår og negler!

Motivasjon

Hvordan få mest mulig ut av treningen?

For å sikre optimale resultater av treningen er det flere elementer…
Dato: Jun 10, 2024
Slanking & forbrenning

Trening for økt forbrenning: Slik påvirker treningen

Selv om om utholdenhetstrening og styrketrening er to forskjellige treningsformer, er…
Dato: Jun 10, 2024