Markedet for aktivitetesmonitorer, pulsklokker, blodsukkermålere, kroppsskannere og avanserte baderomsvekter har eksplodert i løpet av få år. Noen funksjoner er mer nyttige enn andre. Dette er hva du bør tenke på!
Legevitenskapen og forskere har brukt mye tid og penger på å utvikle avansert teknologi som kan overvåke kroppen vår og registrere ulik helseinformasjon som skal kunne bidra til å gjøre oss mer bevisst egen helse og treningstilstand. Men hvor mye av denne informasjonen er egentlig av betydning for oss? Hvor ofte analyserer du dataene som aktivitetsmåleren din samler inn?
Her er noen av de viktigste tingene du bør sjekke, og når og hvorfor du bør gjøre det.
1.Timer søvn (måles daglig)
Søvn er helt avgjørende for at vi skal fungere i hverdagen, både kropp og hjerne. Mangel på søvn kan føre til forstyrrelser i hormonproduksjonen, dårlig konsentrasjon, humørsvingninger, fare for depresjoner og større risiko for vektoppgang. Lite søvn kan også sette en stopper for muskelveksten. Flere aktivitetsmålere måler søvnen fra du legger deg i sengen om kvelden til du står opp om morgenen. Sensorer som registeret aktivitet og hjerterytmen gjør det også mulig å måle hvor mye dyp søvn du har fått i løpet av natten, men det viktigste er den totale mengden søvn du har opparbeidet deg.
Ta sikte på: Forsøk å få mellom 7-9 timer søvn hver natt. Søvnbehovet er individuelt, men de aller fleste trenger minimum 7 timer.
2. Hvilepuls (måles daglig)
Hvilepulsen er det laveste antall slag hjertet slår i løpet av ett minutt når kroppen er i fullstendig hvile. De fleste aktivitetsmonitorer/pulsklokker med innebygd pulsmåler registrer en hvilepuls gjennom døgnet. Lavere hvilepuls indikerer at hjertet pumper mer blod per slag og har dermed et høyere slagvolum. en studie i British Medical Journal kom fram til at en hvilepuls på mellom 90 og 100 slag i minuttet økte risikoen for død sammenlignet med en lavere hvilepuls. Lavere hvilepuls i denne sammenheng er ikke spesifisert, men gjennomsnittlig hvilepuls ligger på mellom 50-80 slag i minuttet.
Hjertet er en muskel, og desto større den er, jo mer blod kan det pumpe per slag. Det betyr at det trenger færre slag per minutt for å transportere samme nødvendig mengde oksygen og blod ut til musklene. Hvilepulsen synker med økende treningsgrrad og form, samtidig øker den med alderen.
Ta sikte på: En «sunn» hvilepuls ligger rundt 60 sag i minuttet. Gjerne lavere for godt trente.
Hvilepulsen er en god indikator på hvor godt trent du er. Jo lavere hvilepuls, desto større sannsynlighet er det at du er godt trent.
3. Hjerterytme-variasjon (HRV) (måles daglig)
HRV er variasjonen i tid mellom hvert enkelt hjerteslag. HRV er en svært god indikator på stress. Normalt vil godt trente personer i avslappet tilstand ha en høyere HRV, mens stressede og deprimerte personer vil ha en høyere HRV. Meditasjon og yoga kan være effektiv trening for å senke hjerterytmevariasjonen. Denne funksjonen hører til blant de mer avanserte målerne og er ikke en standard funksjon på lik linje mer måling av puls, søvn, kaloriforbruk, etc..
Ta sikte på: HRV er individuelt og bør ikke sammenlignes med andre. Hold oversikt over din egen HRV og følg utviklingen over tid. En godt trent utøver har gjerne HRV på 60 ms, men alt over 50 ms regnes som bra.
Maksimalt oksygenopptak, eller VO2 maks, er den høyeste mengden oksygen kroppen klarer å utnytte. VO2 maks regnes som et svært pålitelig mål på kardiovaskulær kapasitet. Jo mer du trener, desto høyere VO2 maks. Selv om oksygenopptaket generelt synker med alderen, vil trening i stor grad kunne øke VO2 maks gjennom hele livet. Et lavt oksygenopptak er relatert til en rekke sykdommer som diabetes, depresjon og tidligere død. VO2 maks måles nøyaktig ved en VO2 makstest på et treningssenter eller egne målelaboratorier.
Det finnes også en del pulsklokker som skal gi et estimat på oksygenopptaket, men ingen har klart å gi like nøyaktige målinger som en god laboratietest. Fordelen med testen som gjøres med en pulsklokke er at det kan gjøres når som helst og hvor som helst, og ikke minst koster det ikke mer enn utgiftene til klokken. Selv om ikke testene er nøyaktige, så følger de gjerne et mønster, og du kan se hvordan dette utvikler seg over tid. Dette kan bidra til å se en positiv/negativ trend på oksygenopptaket.
Ta sikte på: Med fare for å skjære begge kjønn og alle aldre under en kniv, bør du ligge på mellom 50-60 milliliter oksygen per kilogram kroppsvekt per minutt (mL/kg/min). Kvinner har en naturlig lavere VO2 maks enn menn.
Oksygenopptaket i er likhet med hvilepulsen en god indikator på kondisjonstilstanden din. Jo høyere kondisjonstall (VO2-maks), desto bedre form.
5. Midjemål (måles månedlig)
Midjemål er et mål på indre fett. Et stort midjemål betyr gjerne mye indre fett og visceralt fett (fettet som ligger rundt indre organer). For mye av denne typen fett er forbundet med en rekke sykdommer. Vicseralt fett produserer giftige kjemikalier som cytokiner. Cytokiner reduserer cellens følsomhet, påvirker kolesterolet negativt, gir høyere insulinnivå og øker risikoen for blodpropp. Cytokiner øker også faren for hjerte- og karsykdommer. For å måle midjemålet kan du bruke et målebånd å måle lengden rundt kroppen rett over hoftebeinet.
Ta sikte på: Forsøk å holde midjemålet til cirka halvparten av høyden din. Er du 180cm høy, er ca. 90cm midjemål et greit utgangspunkt. Midjemålet kan påvirkes av andre faktorer som kroppsbygning og muskulatur, så dette skal du ikke se svart hvitt på.
