Det er godt dokumentert at trening fører med seg mange helsegevinster. Det som ikke er like godt dokumentert, er at trening jobber like mye for kroppen, som den gjør for vår mentale helse. Det kommer frem i en ny studie ved OsloMet.
Våre skjelettmuskler er store organer som kan skille ut en mengde aktive stoffer, især når vi er fysisk aktive eller trener. Eksempel på aktive stoffer er melkesyre og proteiner.
(Artikkelen fortsetter under annonsen) 
Vigdis Aas som er professor ved OsloMet, har sammen med Ullevål Sykehus undersøkt om skjelettmuskler fra mennesker kan både lage og skille ut ekstracellulære vesikler eller små nanopartikler.
Små nanopartikler skal være viktige for kommunikasjonen mellom cellene i kroppen, dette gjelder både ved alvorlig sykdom og normale fysiologiske prosesser.
Med andre ord har de sett på hva ekstracellulære vesikler fra skjelettmuskelceller inneholder og om det er noe forandring etter at man har trent. Kan vesiklene gi «beskjeder» til andre deler av kroppen om at musklene har trent? Og kan slike beskjeder ha noe å si for appetittregulering?
Kort om skjelettmuskler:
- Skjelettmuskler er muskler som vi bruker til å bevege oss med, for eksempel når vi går tur eller når vi skal løfte noe.
- I kroppen har vi tre forskjellige typer muskler: Skjelettmuskler, hjertemuskel og glatt muskel.
Hjelper til med å regulere appetitten
I studien kommer det fram at skjelettmuskler kan kommunisere via vesikler. I tillegg fant forskerne at vesiklenes innhold av både proteiner og mikroRNA, ble endret etter at kroppen har trent.
– Vi fant flere tusen forskjellige proteiner og mikroRNA. To av de vi fant, er kjent for å ha med appetittregulering å gjøre, forklarer Vigdis Aas til Forskning.no.
Hun sier at funnene tilsier at skjelettmuskler kan bidra til å bedre reguleringen av appetitten, slik at man ikke overspiser. Dette gjør det enklere å holde en stabil vekt.
Bedre livskvalitet
Norske beregninger viser at en fysisk aktiv trettiåring kan få opptil fem år med økt livskvalitet uten sykdommer, og med økt velvære sammenlignet med en fysisk inaktiv trettiåring.
Fysisk aktivitet fører til en bedre helse, mer overskudd og er et godt virkemiddel i forebygging og behandling av mer enn 30 forskjellige diagnoser og tilstander.
