I idrettsverdenen har koffein lenge vært brukt som en svært mild form for lovlig doping. Mens enkelte hevder å ha stor effekt av koffein, vil andre ikke oppleve noe merkbar effekt. Hvor mye koffein er det i energidrikken, kaffen og teen? Og hva gjør det med oss?
På samme måte som med kakao som kommer fra kakaotreet, er koffein et stoff som finnes naturlig i en rekke planter. Det kjemiske navnet til koffein er trimetyl-xantin. Norge er et av de mest kaffedrikkende landene i verden, men det var først på slutten av 1600-tallet vi ble introdusert for kaffen. Kaffen var et kostbart produkt og i starten var det kun for de velstående. Utover 1800-tallet ble det mer vanlig å drikke kaffe blant allmennheten.
Koffein har ikke bare blitt benyttet som drikke, men har også hatt sitt plass i legevitenskapen som medisin. Det forteller mest om hva slags virkning koffeinet har på kroppen. Koffein virker stimulerende på sentralnervesystemet og fører blant annet til økt puls, skjerpede sanser, økt konsentrasjon, våkenhet og for noen også bedre humør. Flere studier viser at koffein øker utholdenhetsevnen, noe som også har resultert i at koffein er satt på dopinglisten (dog i veldig store konsentrasjoner). Grensen ligger på 12mg/ml urin, omtrent seks kopper.
Bivirkninger av koffein
Det er heldigvis ikke rapportert om skadelige bivirkninger av koffein, men enkelte kan reagere kraftigere på koffein enn andre, og bør derfor vise varsomhet. En dose på 8-10g koffein per dag kan faktisk være dødelig. Dette tilsvarer mellom 60-100 kopper kaffe, så det ville vært en prestasjon i seg selv å drikke det.
Vanlige bivirkninger du kan oppleve ved et lavt til moderat inntak av koffein (mindre enn 750mg/døgn) er:
Økt vannlatning.
Økt utskillelse av magesyre og dermed magesmerter.
Angst og uro.
Skjelvinger
Vanlige bivirkninger du kan oppleve ved et høyt inntak av koffein (mer enn 750mg/døgn) er:
Kvalme, oppkast og magesmerter.
Høyt spenningsnivå i musklene. Kramper i musklene.
Redusert konsentrasjon.
Panikkanfall og oppspilthet.
Hjertebank, urytmisk puls.
Høyt blodtrykk og økt kroppstemperatur.
Raskere pust.
Hvor mye koffein finnes i typiske drikker?
Koffeininnholdet avhenger av mange faktorer som blant annet:
Type kaffebønner: Forskjellige typer kaffebønner har ulikt innhold koffein.
Brennegrad: Kaffebønner som er lettere brent inneholder mer koffein til tross for at de har mindre smak.
Kaffetype: Koffeininnholdet varierer veldig mellom vanlig svart kaffe, espresso, iskaffe og koffeinfrikaffe.
Serverings størrelse: ”En kopp kaffe” kan varierer fra 30-700ml og vil naturlig nok påvirke koffein innholdet.
Her er koffeininnholdet i flere vanlige kaffetyper:
Vanlig ”svart” kaffe: 236ml inneholder 70-140mg koffein (95mg i gjennomsnitt)
Espresso: 30-50ml inneholder 63mg koffein. Dobbel-espresso inneholder 125mg.
Espresso-baserte drikker: Kaffer som baserer seg på en espresso blandet med melk, vil i utgangspunktet inneholder den samme mengden koffein som espresso. Dette gjelder cappuccinos, macchiatos og Americanos.
Iskaffe: Iskaffe inneholder koffein i varierende grad, men vanligvis litt mindre enn vanlig kaffe. En kopp på 236ml inneholder 30-90mg.
Koffeinfri kaffe: Navnet kan kanskje lure deg, men koffeinfri kaffe er ikke 100% koffeinfri. En kopp koffeinfri kaffe inneholder ca. 0-7mg koffein.
Cola: 75mg per 500ml.
Red Bull: 80mg per 250ml (omtrent som en kopp vanlig svart kaffe).
Mørk sjokolade: 71mg per 100g.
Hvilken type kaffe du velger har mye å si for det totale koffeininnholdet.
Toleranse mot koffein
Dersom du drikker kaffe daglig og lengre tid vil kroppen utvikle en toleranseutvikling. Dette betyr at kroppen venner seg til koffein og må få tilført større doser for å få den samme oppkvikkende effekten. Toleranseutviklingen kan føre til en noe redusert effekt av koffeinholdige drikker som ”energidrikk”, og det vil gi fysiske abstinenssymptomer dersom man brått slutter å drikke kaffe eller annen koffeinholdig drikke.
