Treningen ble redningen! Fra rusavhengig og kriminell til treningsnerd

Store deler av livet til Tor Erik bestod av kriminalitet, rus og soning, men han ga ikke opp ønsket om et vanlig liv.

Nå er han en «treningsnerd» og har aldri hatt bedre fysisk eller mental helse.

Annonsørinnhold

Slet med søvn i årevis: - Nå sovner jeg oftest på tre minutter

Oppveksten

Tor Erik hadde sine første barneår i Oslo sentrum, men familien flyttet til Øyer da han var 6 år.

Han var en urokråke på skolen og klarte aldri å fokusere skikkelig. Han var ofte i konflikt med lærere og elever, og ble stadig misforstått og misforstod andre. På et tidspunkt var han hos en avlastningsfamilie i helger, noe som forsterket følelsen av å være annerledes. 

Tor Erik var 12 år da han ble kjent med noen litt eldre gutter og havnet i et annerledes miljø hvor han ble introdusert for alkohol og marijuana. 

Buldringen innvendig ga seg med alkohol og marijuana, og det var en form for åpenbaring for en ung gutt som ikke følte han passet inn. 

Han og noen andre gutter fikk dette rusmiddelet fra en eldre gutt, men en dag stoppet gjestfriheten og de måtte begynne å betale for det. 13-åringene hadde ikke noen inntekt. Dette endte med at de begynte med innbrudd i kiosker.

Penger var låst inn i safer, og de stjal derfor sigaretter, brus og annet som kunne selges videre til andre på samme alder. 

Inntjening på dette var selvfølgelig ikke stor, og Tor Erik skjønte at han litt eldre gutten jo tjente penger. Tor Erik gikk til han og ba om jobb. Gjengen til denne eldre gutten så “potensialet’’ i Tor Erik og valgte å gi han arbeid. 

Jobben gikk ut på å ta toget fra Lillehammer til Oslo.

I Oslo møtte jeg noen og fikk en sekk, og toget tilbake til Lillehammer. Jeg visste ikke hva ryggsekken inneholdt. En enkel jobb, minimalt med risiko, og ingen mistanke ville falle på en 13-åring. Det var ikke et aktivt valg om å bli kriminell. Det var et aktivt valg for å finne en løsning for å holde ut. 

Tor Erik holdt på med dette til han var 18 år gammel, og så kom innkallelsen til forsvaret. 

Forsvaret

Læringskurven var bratt, men mestringsfølelsen større. 

Jeg holdt ikke på med idrett som barn og var ikke fysisk aktiv, men der tvinges du og du kommer i form. Noe jeg digget. Jeg tror jeg klarte 1 pull-up, og push-ups var «dritræva». Jeg trodde jeg var dritsterk, men det var jeg jo ikke. Selv om det var som et slag i trynet, så ble jeg ekstra motivert.

Jeg tror jeg løp 3000 m på 15 minutter når jeg kom inn. Re-testen som tas rett før du er ferdig, ca. ett år etter, den løp jeg på 12:30 minutter. 

Det var rammer som måtte følges, og selv med ambivalente følelser så innså han at det var akkurat det han trengte.

Jeg visste at veien jeg hadde vært på ikke var bra. Jeg hadde ingen utdanning. Det var mye motstand i starten fordi jeg hadde ruset meg så mye at jeg allerede hadde utviklet en avhengighet. Heldigvis skjønte jeg at forsvaret kunne være bra for meg.

Tor Erik begynte å måle seg med andre, han ville bli bedre og sterkere.

Han så veldig opp til befalene som var supergodt trent, rolige og kjempedyktige på tekniske ting. De var forbildene. Tidligere hadde Tor Erik sett på de som treningsnerds. Nå ville han være som dem.

Forsvaret var første møtet med trening, og det var her jeg oppdaget alle de sinnsykt råe effektene det ga. 

Tor Erik ble raskt fysisk og psykisk sterk, og førstegangstjenesten endte med at han ønsket seg inn i Telemarksbataljonen. Han kom inn, men det var på et tilleggsopptak hvor noen andre hadde falt fra og det måtte fylles opp.

Tor Erik og to andre som fikk tilbudet var da litt bak de andre i gruppen som hadde fått plassene først. De fikk valget om å vente tre måneder eller hoppe inn i gruppa og ta igjen de andre. Tor Erik valgte å vente tre måneder til ordinært opptak. 

– Det skulle jeg aldri ha gjort, sier Tor Erik. 

De tre månedene “fri” endte med den første dommen

Nå skulle innsatsen belønnes, og jeg var så raskt tilbake i det gamle miljøet. Masse festing og ingen trening.

Den første dommen kom rett før Tor Erik fylte 20 år. Det var en liten soning, men det gjorde at han mistet sikkerhetsklareringen i forsvaret. Han stod på bar bakke.

Selv om han følte seg retningsløs så ga han aldri slipp på et vanlig liv fullstendig. Han var opptatt av å jobbe og ha karriere, selv om han drev med kriminalitet og rusmidler. 

Han endte opp i utelivsbransjen. Dørvakt, restaurantsjef og daglig leder. 

– Jeg jobbet sykt mye og kjørte kroppen beinhardt. Det var alkohol for å slappe av, amfetamin, kokain og piller for å holde seg gående. Ellevilt mye røyking, mye av alt. Mye av kriminaliteten foregikk på natten så det ble i tillegg lite søvn. 

Hele kombinasjonen av stress, rusmidler, lite søvn og dårlig kosthold skapte ubalanse i kroppen til Tor Erik. Han holdt på slik i årevis, og var ofte varetektsfengslet.

Da det smalt ordentlig så ble det en dom på 6,5 år. Det var siste gang. Ganske tidlig i soningen skjønte jeg at jeg måtte gjøre det “ordentlig” for å ikke falle sammen og havne tilbake i de gamle sporene når jeg slapp ut.

Oppgjøret med det gamle

Det var vanskelig for Tor Erik å ta et oppgjør med det gamle livet.

Det første året holdt det på å gå galt, igjen, men han klarte å ikke falle helt. Han fortsatte å trene, sove og spise ordentlig. For Tor Erik var dette veldig viktig da det ga han mer energi og overskudd. 

Da jeg var 25 år så hadde jeg ruset meg i flere år. Drev en veldig populær restaurant i Oslo, samt hadde mye forpliktelser i det kriminelle miljøet. Det var mye som stod på spill. Man kunne ikke gi seg, man måtte bare kjøre på.

Jeg hadde hatt flere blackouts, og valgte å gå til legen. Etter flere tester så sier legen “at du valgte å komme hit nå, det skal du være veldig glad for. En måned eller to til, så hadde du ikke vært mer. Du er i dårligere forfatning enn en syk 70-åring”. 

Med dette i bakhodet så forstod Tor Erik at det ville ta tid før han kom i skikkelig god form igjen.

Den dag i dag, 4,5 år etter at han slapp ut fra fengsel, så er han i sitt livs beste form. 

Treningen ble redningen

Jeg klarte å finne tilbake til han fyren jeg oppdaget i førstegangstjenesten. Trening måtte være med som et element. Alle årene jeg satt inne så trente jeg, og var i ganske god form når jeg kom ut.

Kosthold, trening og søvn var blitt en integrert del av meg, og jeg er helt sikker på at det har vært helt avgjørende. Det at kroppen min hadde den robustheten som trening og kosthold ga, det gjorde at jeg taklet motstand på en helt annen måte. 

Den råeste biohacken finnes i oss alle. Optimaliser kroppen og helsen din. Det er praktisk talt gratis. Dette har festet seg hos meg som et slags mantra, og det må utnyttes.

Jeg har for lengst klart å nullstille den nedbrytningen som jeg utsatte kroppen for i ung alder. O2-opptaket jeg har nå kunne jeg bare drømt om da jeg var 25 år. 

Lenge trodde Tor Erik at god helse var å ha god utholdenhet og muskelstyrke, men forstod at det egentlig ikke hadde noe å si dersom han ikke hadde med seg hodet. Helsen lå mentalt. Rutinene med treningen, søvn og kosthold startet som en krykke, men har nå blitt bærebjelken. Dette hjalp Tor Erik gjennom soning og rehabilitering. 

Les også: Søvn og trening: forbedre resultater og livskvalitet med disse tipsene.

Treningen og kostholdet den dag i dag

Hvordan trener og spiser du nå? 

Jeg jogger hver morgen. Jeg trener styrke 4-5 ganger i uka, og er fysisk aktiv så mye som mulig. Men, jeg er ikke en person som tenker på trening til alle døgnets tider. Dette har blitt en livsstil, og det bare gjøres. Jeg er nøye på å få i meg tilstrekkelig med næringsrik mat, men koser meg når jeg føler for det.

Sukker spiser jeg lite av, det er en skikkelig energityv, også smaker det så mye bedre når man unner seg det av og til. Man kan si at jeg spiser 80/20, 80% sunt og 20% “usunt”. Jeg liker å kjenne på at jeg tar vare på kroppen min, og dermed tar jeg også vare på de rundt meg. 

Tror du at du hadde vært der du er i dag om det ikke hadde vært for trening? 

Ne, rusen måtte erstattes med noe. Det tomrommet som oppstår må fylles med noe, og hjernen din vil helst ta deg tilbake. Du må være i forkjøpet og erstatte det med noe. Jeg har forsøkt å bli rusfri mange ganger, og den eneste gangen jeg lyktes var den siste. Jeg måtte endre på absolutt alt, det var ikke nok å bare slutte med rus. 

Tor Erik mener at erstatningen for rus alltid bunner ned i noe med fysisk aktivitet. Pusteøvelser, yoga, svømming e.l. Man må etablere en ny livsstil.

Det er også kjent at mange som tidligere har holdt på med rus har startet med ekstremsport. De trenger adrenalin-rushet. 

Har du noen tips til de som ønsker en livsstilsendring, men ikke vet helt hvor de skal starte?

1. Gå tilbake til “the basics”. Gjør det du vet er sunt, eller mindre usunt. 
2. Gjør det du liker, om det er styrke, løping eller hva enn. 
3. Ta en PT-time, få råd fra en profesjonell og/eller les på troverdige nettsider.
4. Har du venner som kan mye om kosthold og trening, og de ønsker å hjelpe deg, bruk dem. 
5. Gi deg selv tid. En livsstilsendring tar tid. 

Hvilke råd har du til noen som ikke har det så lett, eller kanskje befinner seg i lignende situasjon som du gjorde? 

Tipsene ovenfor gjelder også her, men her er noen flere:

1. Be om hjelp. Jeg kan ikke få poengtert dette nok. Spør om hjelp. Kontakt fastlegen, prat med familie eller venner.
2. Det vil være tunge dager og du vil ikke alltid ha motivasjon til å spise sunt eller å trene. Gjør det uansett. 
3. Dann en rutine.
4. Begynn i det små, og gi deg selv tid.

Om du har tenkt på en livsstilsendring så er første steget allerede tatt. Om du har tenkt tanken på å spørre om hjelp, ja, så er første steget allerede tatt!