Det er en kjent sak at mange nordmenn benytter mulighetene som kommer for å få sol på kroppen. Sol er bra for helsen i små mengder, men vi bør unngå å bli solbrent.
Vitamin D får vi i oss gjennom kostholdet, men det produseres også i huden under solstråling. Dette vitaminet er blant annet viktig for skjeletthelsen. Hvor mye vitamin som dannes avhenger av hvor sterk UVB-strålingen er. For å få fulle lagre av vitamin D skal det ikke så mye sol til, og det varierer fra person til person.
Omtrent 15 minutter soling av ansikt og armer to til tre ganger i uken i sommersol bør være tilstrekkelig. Det er mye mindre enn det som gjør oss brune eller solbrente. Solarium er ikke en kilde til vitamin D.
Solkremen virker ved å filtrere bort noe av strålingen fra solen. Likevel vil de fleste få dannet nok vitamin D om sommeren. Vi er ofte ute i solen lenge nok til å få dekket behovet for vitamin D selv med solkrem på.
Solbeskyttelse
Mange nordmenn soler seg overdrevent og blir solbrente. Overdreven soling og gjentatte episoder med solbrenthet bidrar til den høye forekomsten av hudkreft.
Behovet for solbeskyttelse varierer, og avhenger av tiden på året og tiden på dagen, og hvor sterk solstrålingen er der du er. Flere apper eller nettsider for værvarsel kan si noe om hvor sterk sola er i form av UV-varsel eller forventet UV-stråling der du er. UV-strålene er ofte sterkere i høyfjellet og jo nærmere ekvator du er. UV-strålene kan være sterke selv om det er kaldt i luften.
Hudtypen spiller også en rolle for hvor mye beskyttelse du trenger. Jo lysere hud, jo mer behov for beskyttelse. Det er generelt lurt å begrense tiden ute i sterk sol, og å beskytte seg med klær, hatt eller solkrem.
Klær beskytter godt, så husk på disse tipsene i sommerhalvåret
Når du har vinterblek hud er det viktig å ikke kaste klærne for fort, men heller gradvis eksponere kroppen for sol
En hatt med brem gir bedre beskyttelse enn en caps fordi den beskytter nakken og ørene også
Ta med deg et sjal slik at du alltid har med din egen «skygge»
Mørke farger, og fargerikt og tettvevd tøy gir bedre beskyttelse enn tøy i lyse farger, som slipper gjennom mer stråler enn de mørke
Når klærne er våte halveres evnen til å beskytte mot solstråler
Det kan være behagelig å bruke klær med UV-beskyttelse for eksempel på stranda, i land med ekstra intens sol eller i båt
Solkrem
Selv om du har smurt deg bør du ikke være lenge i sterk sol. Bruk minimum faktor 30 på solkremen. Vær raus og bruk en god håndfull til en hel kropp. Den beste effekten får du ved å smøre deg før du går ut, og smøre deg igjen etter to timer og hvis du har badet eller svettet bort solkremen.
Solskader
Huden «husker» tidligere episoder med solbrenthet eller etter perioder der vi er mye i intens sol. Derfor er solbeskyttelse gjennom hele livet viktig, fra vi er barn til vi er gamle. Det er viktig at barn er ekstra beskyttet, og lærer om sola og hva strålene kan gjøre. Barn under ett år bør ikke oppholde seg i direkte sollys.
UV-stråler kan gi tidligere aldring av huden i form av rynker, nedsatt immunforsvar, snøblindhet og øyesykdommen grå stær. For mye intens soling og solarium ses i sammenheng med 9 av 10 tilfeller av hudkreft i Norge.
Norge er ett av landene med størst forekomst av kreftformen melanom, som også kalles føflekkreft. Både denne formen for kreft og annen hudkreft kan forebygges. Kreftforeningen foreslår tiltak på samfunnsnivå for å få Norge ned fra verdenstoppen i hudkreft. Det er blant annet foreslått at skoler og barnehager må ha uteområder med både sol- og skyggesteder. Det er også et ønske om at solariumbruk skal reduseres, og at virkemidler må tas i bruk som merking med helseadvarsel i markedsføring, forbud mot markedsføring eller forbud mot solarium.
Slik utvikles hudkreft
Når DNA, arvestoffet, får skader som endrer cellene oppstår kreft. UV-stråler kan gi slike skader i DNA. Hudens måte å forsvare seg mot mer sol er å gjøre oss brune i huden etter soleksponering. Etter hvert kan for mye UV-stråling føre til DNA-forandringer i pigmentceller.
Stort sett reparerer kroppen disse skadene selv, men i noen tilfeller kan cellene begynne å dele seg ukontrollert og det kan vokse fram en svulst. Denne svulsten kommer oftest i en føflekk man har fra før, men i sjeldne tilfeller kan den oppstå i slimhinner og øyne. Jo mer UV-stråling, enten fra sol eller solarium, desto større er risikoen for DNA-skade.
Væskeinntak
Husk å drikke rikelig med væske og spise nok mat, gjerne med litt ekstra salt på varme dager når du svetter mye og er mye varm.
