De siste årene har det kommet mange varianter av periodisk faste, og dette kan være en måte å spise på som fører til både vektnedgang og positive helsegevinster. Til forskjell fra andre dietter som sier hva det er du skal spise, så har periodisk faste regler for når du skal spise.
Periodisk faste, også kalt «time restricted feeding» eller «intermitted fasting», handler om å begrense antallet timer per dag der du kan spise. Alle varianter av periodisk faste består av en fasteperiode som er lengre enn den vanlige fasten mellom dagens siste måltid og frokost, som normalt er mellom 8 og 12 timer. Ett eksempel er at du velger å spise alle dagens måltider mellom kl. 10 og kl. 18. De resterende 16 timene i døgnet blir fasteperiode, der du ikke spiser eller drikker noe som tilfører kalorier.
Et redusert spisevindu fører ofte til at man spontant spiser mindre energi (kalorier) per dag, og dermed går ned i vekt. Hvis målet er å gå ned i vekt kan dette være en måte å gjøre det på hvis du ikke ønsker å telle kalorier. Mange spiser vanligvis fra de står opp og til de går og legger seg, og ved å redusere mulighetene for når man kan spise blir også energiinntaket lavere. Det er noen som ikke går ned i vekt selv om de har færre timer å spise på også, så det er forskjellig fra person til person hvordan man responderer og reagerer på periodisk faste.
Periodisk faste har vist å gi helseeffekter som vektnedgang og forbedring av helsemarkører som gjerne følger vektnedgang.
Mange studier har vist vektnedgang etter noen uker på periodisk faste med et spisevindu på 7-12 timer. Som nevnt over er det også sett at noen personer, spesielt de som er normalvektige, ikke går ned i vekt med tilsvarende spisevindu. Som ved alle andre dietter er det det totale antallet kalorier hver dag over en lengre periode som avgjør om du går ned i vekt eller ikke.
Det er flere markører i blodet som kan påvirke risikoen for hjertesykdom, og kolesterol er en av dem. Det er sett at når man går ned i vekt så forbedres kolesterolverdiene. Normalvektige personer som spiser etter periodisk faste har også vist forbedring av kolesterolverdier, men det er også studier som ikke viser noen forskjell. Både lengre (10-12-timer) og kortere (8 timer) spisevinduer har vist positive utslag på kolesterol.
Å ha for høye nivåer av blodsukker kan være skadelig for helsen, og kan på sikt føre til diabetes. Hvorvidt periodisk faste regulerer blodsukkeret på en positiv måte er ikke helt klarlagt ennå, og her er det behov for mer forskning for å gi et tydelig svar. Det som påvirker blodsukkeret i positiv eller negativ grad, er først og fremst hvilke matvarer du spiser.
Å spise etter en periodisk faste-modell er ikke verre enn at du velger deg et visst antall timer i døgnet der du skal faste, og så spiser du dagens måltider i løpet av de resterende timene. Bruker du periodisk faste som en metode for vektnedgang bør antallet timer du skal ha til spisevindu være mindre enn det du vanligvis har. I stedet for å spise første måltid klokken åtte på morgenen, og siste måltid klokken ni på kvelden, som gir et 13-timers spisevindu, prøver du å begrense antall timer i den enden som passer best for deg. De fleste velger et spisevindu på 6-10 timer per dag.
Hvilke tidsrom på døgnet du spiser bør speile hverdagen din. Hvis du jobber på kontor og sitter mye stille den første delen av dagen kan det være gunstig å forskyve spisevinduet ditt slik at du begynner å spise senere på dagen. På den måten kan du ha godt med energi hvis du skal være aktiv etter jobb, og du kan fylle på med næring etter trening. Mange foretrekker at det siste måltidet ikke blir altfor mange timer før leggetid fordi det kan være vanskelig å ha god søvn hvis du er sulten når du legger deg.
Når du skal spise dagens måltider på kortere tid enn normalt kan du gjøre det på forskjellige måter. Noen velger å bare kutte ut de måltidene som normalt hadde falt utenfor det valgte spisevinduet. Andre, som ønsker å få i seg like mange kalorier som før, spiser heller større måltider eller flere måltider i spisevinduet. Hvis du blir veldig mett og føler deg full i magen av å spise ofte eller store måltider kan du fokusere på mer energitett mat, det vil si mat med mange kalorier per 100 gram, slik som fettrike matvarer.
Det finnes ingen fasit på hva som er den beste dietten for akkurat deg. Hvis målet ditt er vektnedgang, og dette er en måte å spise på som gjør at du spiser færre kalorier kan det være en god metode for deg. Hvis periodisk faste ikke fungerer for deg eller din livsstil så er det bare å prøve en annen metode til du finner noe du trives med.
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene