Det er ingen tvil om at trening og sunt kosthold er viktig for god helse, men for noen personer kan det gå så langt at det blir et sykelig fokus og gå ut over både kropp og psyke.
De siste årene har fokus på trening og sunnhet økt, og i kjølvannet av dette har det også blitt snakket mer om trenings- og sunnhetsrelaterte lidelser.
Ortoreksi er ikke en egen diagnose, men kommer inn under diagnosen uspesifiserte spiseforstyrrelser. Andre kjente diagnoser på spiseforstyrrelser er anoreksi, bulimi og overspising.
Det som er felles for alle diagnosene er at tanker, følelser og atferd er knyttet til kropp, vekt og mat. Dette fokuset blir altoppslukende og går ut over livskvaliteten.
Begrepet ortoreksia nevrosa ble beskrevet første gang så sent som i 1996, som en overdreven besettelse av sunnhet. Fordi det er et så nytt begrep finnes det ikke ennå en universell akseptert definisjon, eller valide diagnostiske kriterier.
Når ortoreksi beskrives ser man mange av de samme karaktertrekkene som ved anoreksi.
Hva skiller egentlig ortoreksi fra anoreksi? Disse to lidelsene kan utenfra se ganske like ut, men det er noen vesentlige ulikheter. Ved anoreksi er det primære fokuset kroppsvekt, mens ved ortoreksi er drivkraften «renhet».
Personer med ortoreksi kan føle seg urene eller forurenset av maten de har spist, uansett hvor nøye de har målt og tilberedt den. De ønsker altså å bli så sunn som mulig.
Ved anoreksi er vekten det som styrer tanker, følelser og atferd. Ønske om kontroll er stort ved begge lidelsene. Foreløpig ser det ut til at ortoreksi forekommer oftere blant menn enn hos kvinner.
I dag er det mange som er opptatt av å trene og spise sunt, noe som er svært positivt for både individet og for folkehelsen. Det er fortsatt slik at et fåtall oppnår anbefalingene om både fysisk aktivitet og ernæring fra helsemyndighetene, så å ha en sunn livsstil er på ingen måte noe negativt eller noe man vil unngå fordi det kan bikke over i sykelig opptatthet av mat.
Det er mange flere som lider av konsekvensene av inaktivitet enn av å være besatt av trening og kosthold.
At noen bruker mye tid på å trene og spise sunn mat er altså ikke problematisk i seg selv. Men det er dessverre noen som er opptatt av helse, trening og sunn mat som ender opp med at det tar over tankene og livet.
Når tankene rundt sunnhet og renhet styrer valg som tas i livet, og det går ut over livskvaliteten, har det bikket over til å bli problematisk. Fordi tankene om mat og trening blir altoppslukende tar andre ting i livet mindre og mindre plass.
Noen blir så opptatt av riktig mat og trening at de glemmer å leve fordi ideen om å spise sunt går ut over sosiale relasjoner og et normalt liv.
Det er vist at personer med visse personlighetstrekk er mer utsatt for å utvikle ortoreksi enn andre.
Fordi personer som lider av ortoreksi ofte snevrer inn det de kan spise mer og mer vil de etter hvert bli utsatt for feilernæring, eller næringsbrist. Overdreven trening kan også gi skadelige effekter på kroppen på sikt, og spesielt i kombinasjon med et begrenset nærings- og energiinntak. Derfor kan noen av konsekvensene være:
Det er ofte psykiske vansker som både utløser og opprettholder problematisk spiseatferd, noe som også gjelder for ortoreksi. Som nevnt lengre opp er det sannsynligvis de som er disponert for å utvikle spiseforstyrrelser som får denne lidelsen, og at mannen i gata ikke trenger å være redd for å bli syk med ortoreksi hvis de begynner å spise sunt og trene.
De psykiske følgene av ortoreksi kan være:
Ofte ser man depresjon, angstlidelser og tvangslidelser hos personer med ortoreksi.
Hvis du mistenker at noen du kjenner har et problematisk forhold til mat eller trening bør du bare spørre om det. Da vil vennen din oppleve at du bryr det, og føle seg sett, selv om vedkommende kanskje benekter at det er noe problem. Ved at du har spurt har du åpnet en dør, og kanskje benytter vennen sin seg av det ved en senere anledning.
Dersom du eller noen du kjenner sliter med plagsomme tanker om mat og kropp er det veldig lurt å snakke om det med noen man kjenner og har tillit til. Det går også an å få en time hos fastlegen, eller kontakte organisasjoner som for eksempel ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser). Som oftest er det enklere å komme ut av det sammen med noen andre enn å skulle klare det helt alene.
Kilder
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene