Dato: Sep 05, 2017Oppdatert: Jun 23, 2021 Skrevet av Lizbeth Osnes
Nye rutiner, ny livsstil. Du vet; ny treningsrutine, nytt kosthold – nytt liv. Nå skal alle rutiner forbedres, og ditt nye liv skal by på et bedre deg og en sunnere hverdag. Selv om vi går inn for et prosjekt med full motivasjon og et ønske om endring, er det så altfor enkelt å krype tilbake til gamle vaner og igjen starte på null.
Kristian Ove Myrseth er forsker og førsteemanuensis ved ESMT European School of Management and Technolgy i Berlin. Han har forklart interessekonflikten vi kan oppleve i valgene vi tar til Forskning.no:
– Tankeprosessene våre, eller kognisjonen, kan se på som todelt. På den ene siden har vi følelser, impulser og assosiasjoner. På den andre siden har vi selvbevisste, velstyrte og realbaserte tanker. Det kan oppstå konflikt mellom for eksempel impulser som «jeg vil ha kake» og bedre vitende «jeg bør passe vekten». Når impulsene er sterke og viljestyrken lav, da gjør du ting du har bestemt deg for å ikke gjøre, forklarer han.
Det trenger heldigvis ikke å være slik at du aldri vil få til den endringen du ønsker og trenger for dine nyetablerte rutiner, så lenge du vet hvordan du skal kunne tviholde på viljestyrken og motivasjonen du gikk inn i prosjektet med.
Konkretiser målene dine
Noe av det viktigste for at livsstilsendringen din skal kunne vare, er å gjøre målene dine så konkrete som overhodet mulig. «Å gå ned i vekt» er kanskje et mål, men det er ikke spesielt konkret. Hvor mye vil du ned i løpet av en måned? Et halvt år? Ett år? Sett deg realistiske mål, men ikke la dem være for enkle å nå.
Om du er usikker på hvor mye det vil være realistisk for deg å gå ned måned for måned, sett de første målene dine lave – men gjør en ordentlig god innsats. På den måten vil du lettere kunne se hva som vil være realistiske mål på et mer langsiktig basis.
Eksempel på gode og konkrete mål kan være:
«In it for the long run». Et godt mål i seg selv er å vite at dette skal være en varig endring, og at dette skal bli en del av livet ditt fremover. Ved å ha det som et mål å ikke gi deg, er sannsynligheten større for at du skal kunne klare å holde deg selv gående.
Ha en konkret kostholdsplan. Her vil mange notere seg bak øret (eventuelt skrive opp i en egen notatbok for livsstilsendringen – ikke det dummeste tipset det heller) at du skal spise sunnere, og ferdig med det. Dette målet kan konkretiseres ved å ha som spesifikt mål å spise mer frukt og grønt, få inn flere gode proteinkilder i kostholdet ditt hver dag og kutte ned på tomme kalorier som søppelmat og godterier.
Komme deg ut av komfortsonen din. Dette er definitivt et punkt mange flere burde ha som mål. Er det vanskelig for deg å benytte deg av et treningsstudio, eller legge ut på en løpetur i nabolaget? Gjør det likevel. Å få til noe du ikke allerede mestrer er nemlig den beste måten å utfordre seg selv på.
Sett opp en oversikt over hvilke fristelser som truer deg
Hva er de største fristelsene i hverdagen? For noen er det å kunne gå forbi godteri- eller kakehyllene uten å plukke med seg noen hjem, mens for andre kan den største fristelsen være seriemaraton fra sofakroken.
Enkelte arbeidssteder har «kakefredag» – hva om du bestemmer deg for å heller bruke denne halvtimen på å jobbe eller spise lunsjen din på kontoret? I alle fall frem til du vet at du vil kunne beherske deg selv blant kaker, godteri og godt lag. Prøv å gjør det så enkelt for deg som overhodet mulig i denne prosessen, før du senere kan ta tyren ved hornene og mestre fristelsene rundt deg. Det er det sjelden tiden for helt i begynnelsen av en livsstilsendring. Rutiner trenger tid; du må være villig til å ofre litt for å få de nyetablerte rutinene godt på plass før du kan begynne å utfordre deg selv med søte fristelser som kaker eller sofakrok.
Du har kanskje hørt at det tar 10 repetisjoner før en ny vane er innøvd og automatisk blir en rutine?
Leif Erik Moe Paulsen driver selskapet Nye Vaner AS. På hans nettside, Nyevaner.no, forteller han at forskere ved University College i London fulgte 96 frivillige mennesker i en 12-ukers periode, der disse skulle gjennomføre en vaneendring. Basert på denne studien blir det antydet at tiden det tar fra man begynner med en atferd til det er en automatisert vane, vil variere fra 18 til 254 dager – med et gjennomsnitt på 66 dager.
«Det er for eksempel utopisk å tro at det å gå på trening skal bli så automatisert at du plutselig finner deg selv på treningssenteret uten å huske at du verken har pakket baggen eller gått dit. Det man ser er at ved repetisjoner over tid, øker graden av automatikk knyttet til en gitt vane, inntil man treffer et platå og den aktuelle handlingen har nådd sitt maksimale nivå av automatikk. Så når du skal sette deg et mål og skape en ny vane, bør du i det minste være forberedt på å jobbe med dette i 66 dager. Kanskje lenger, kanskje kortere», skriver han på Nyevaner.no.
Med andre ord; vær forberedt på at det vil ta tid før du føler at den nye livsstilsendringen din går «av seg selv» eller i det hele tatt er en stor del av det. Vær derfor villig til å jobbe hardt og konsist for å komme dit du vil med rutinene du har bestemt deg for å følge.
