Vi som bor i Norge, er heldige som har naturen i umiddelbar nærhet nesten uansett hvor i landet vi bor. Det har vist seg at å tilbringe tid i naturen kan bidra til å forebygge og redusere symptomer på både fysiske og psykiske sykdommer.
Det er flere helseeffekter ved å tilbringe tid i naturen som at det…
Styrker immunforsvaret
Senker blodtrykket
Reduserer stress
Forbedrer humøret ved å redusere tegn på depresjon
Øker energinivåene
Forbedrer søvnen
Forbedrer evnen til å hente seg inn igjen etter sykdom eller kirurgiske inngrep
Forbedrer evnen til å fokusere, også hos barn med ADHD
Humør
Det viser seg at det er en sterk kopling mellom tid tilbragt i naturen og reduksjon av stress, angst og depresjon. Foreløpig er det ikke vist akkurat hvorfor det å være ute i naturen har denne effekten på psykisk helse.
En studie har vist at hjernen responderer forskjellig når den scannes etter en tur i naturen eller en tur i urbant bymiljø. Det kan være fordi turer i naturen gir lavere blodgjennomstrømming i de deler av hjernen der det er størst aktivitet ved bekymringer og grubling.
Å gå en tur eller sitte et sted der du føler du er i kontakt med naturen vil gjøre deg mindre stresset. Dette vises i studier ved at stresshormonet kortisol i kroppen synker. Hvorfor dette skjer kan være fordi det er en anledning til å rense tankene, glemme tid og sted, gi en følelse av å være i pakt med naturen og gi en pause fra hverdagsproblemer.
Det kan også være at vi evolusjonært sett har levd i nærhet til naturen, og at vi i dag lever helt annerledes enn det våre forfedre gjorde. Slik vi lever i dag med stillesitting, mye tid innendørs foran skjermer, hverdagsstress, press, sosiale medier og byliv kan være en kilde til angst og bekymring.
Kontakt med naturen kan gjøre at kroppen faller til ro, slik at vi føler trygghet og velvære.
Hvor mye skal til?
Den anbefalte dosen av natur er rundt 20 til 30 minutter tre dager i uken. Hvis du har muligheten til mer er det bare positivt! Det trenger ikke å være noe mer avansert enn å rusle en tur i parken, ta en joggetur der du vet det er grøntområder eller ta en sykkeltur på en skogsti.
Du kan gjøre det alene, sammen med venner eller familie, eller i turgrupper. Poenget er å komme seg bort fra de urbane miljøene og tilbringe tid i naturlige omgivelser.
Natur og andre mennesker
Vi vet at sosiale relasjoner er en av de aller viktigste faktorene for helsen vår. Det er vist at personer som har opplevd kraftig stress, som for eksempel alvorlig sykdom, dødsfall av en nærstående person eller arbeidsløshet, får de beste effektene av å delta i grupper som går turer i naturen.
Fysisk aktivitet
Vi vet at fysisk aktivitet har gunstige effekter på den psykiske helsen, som for eksempel konsentrasjon, hukommelse og mental kapasitet. Det kan også motvirke eller redusere risikoen for depresjon og demens.
Trening utendørs kan oppleves mer lystbetont, og det er en kjensgjerning at aktiviteter man liker å holde på med også er noe man fortsetter med. Derfor er det også større sjanser til å komme i bedre form og kontrollere kroppsvekten.
Dagslys
Å få lys på øyet gjør underverker for døgnrytmen og god søvn. Sollys på huden gjør at kroppen produserer D-vitamin, som også er av stor betydning for å ha god helse.
Det er vist at å bo i grønnere urbane områder er koplet til mindre risiko for å utvikle kardiovaskulære sykdommer, overvekt, diabetes, sykehusinnleggelser grunnet astma, psykiske plager og generell dødelighet.
Nærhet til natur og muligheter for å være fysisk aktiv har avgjørende betydning for hvor aktive folk er. I Norge er vi så heldige at rundt halvparten av norske boliger ligger 500 meter eller nærmere turterreng!
Alternativer til å være i naturen
Å ha noe visuelt å se på som minner om natur kan også ha beroligende effekt. Har man noe fint å fokusere på, som trær og planter, kan det hjelpe ved å distrahere deg fra negative tanker.
Det er også vist at å lytte til naturlyder kan ha liknende positive effekt på helsen. Da viser det seg at man retter oppmerksomheten utover, slik som når man dagdrømmer eller hviler.
Lytter man til kunstige lyder derimot rettes oppmerksomheten innover, slik som sees ved angst, post-traumatisk stresslidelse og depresjon.
