De aller fleste har lært at man ikke skal bøye seg fram og «løfte med ryggen», men å heller bøye seg ned og «løfte med beina». Mange tror at dette skal redusere risikoen for å skade ryggen når man løfter ting fra bakken. Men er grunnen til at vi får vondt i ryggen at vi ikke bøyer knærne når vi plukker opp noe fra gulvet? Denne artikkelen tar for seg løft av objekter fra bakken, ikke treningsløft eller andre løft innen yrker som krever god ergonomi.
Det er mange som mener at vi må bruke beina når vi løfter noe for å unngå skade, både lekfolk og fagpersoner som fysioterapeuter, leger og kiropraktorer. Det har seg faktisk sånn at vanlige folk ikke trenger å lære hvordan man skal løfte ting fra bakken på «riktig» måte. Det viser seg nemlig at å bøye seg fram for å løfte noe ikke er en risikofaktor for å få vondt i ryggen.
Intuisjon
Å løfte riktig er noe vi mennesker gjør intuitivt, og derfor bør vi ikke trenge å lære hva som er «riktig». Den beste måten å løfte på er å holde objektet nærme kroppen med god balanse, og unngå å løfte mens du holder en merkelig kroppspositur eller er sliten. Mange som har vondt i ryggen angir at de fikk det da de løftet noe med en merkelig eller uvanlig kroppspositur. Å bøye seg fram er derimot ikke en uvanlig kroppspositur.
Ryggen er sterk
Det er i liten grad hvordan du løfter noe som påvirker om du får vondt i ryggen eller ikke med mindre du overdriver noe til langt over den grensen som du selv kjenner at du har. Ryggen er utrolig sterk og holdbar, i motsetning til skjør, som noen tenker at den er. Studier har vist at det ikke er noen forskjell i forekomst av ryggsmerte når arbeidere får trene på å «løfte riktig».
Det er også vist at det er lite sannsynlig at å løfte tungt eller framoverbøyd på jobb årsaker ryggsmerte. Dette betyr ikke at ingen noen gang vil få vondt i ryggen etter å ha løftet noe på jobb, men sammenhengen mellom å bøye seg fram og løfte noe og påfølgende ryggsmerte er mye svakere enn det folk vanligvis antar.
Når man bøyer seg framover, kaller man bevegelsen for fleksjon. Ryggraden flekterer når man bøyer seg ned i en knebøy, rundt 40 grader. «Myten» om å løfte med beina oppfordrer altså til å løfte i en slags knebøy. Men å bøye seg fram gir bare ti grader mer fleksjon i ryggraden enn knebøybevegelsen. Når kraften som virker på ryggraden sammenlignes mellom knebøy og framoverbøying er det funnet svært små forskjeller. Knebøybevegelsen har vist seg å være bare 4 % mindre enn å bøye seg fram.
En lærepenge fra styrkeløft
Markløft er en øvelse som inngår i idretten styrkeløft. Mange ganger ser det ikke ut som at det er en «trygg» måte å løfte på, spesielt når utøverne skal løfte så tungt de klarer. Disse utøverne bøyer seg fram og løfter opp mye mer vekt dag ut og dag inn, enn de aller fleste noensinne kommer til å løfte. Styrkeløft har betydelig lavere forekomst av skader enn andre idretter. De fleste utøverne i styrkeløft prøver å løfte med så lite fleksjon i ryggraden som mulig, men selv om de prøver så er det ikke alle som får det til, spesielt når vekten blir opp mot det de maksimalt klarer å løfte.
Det er generelt nesten umulig å ikke flektere ryggraden når man løfter opp noe fra gulvet. Så til tross for at mange idrettsutøvere i styrkesportene løfter slik man ikke blir anbefalt å gjøre, er det svært lav forekomst av skader. Dette er bare for å vise ett eksempel på at det er trygt å løfte framoverbøyd, og at kroppen klarer å tilpasse seg belastninger den blir utsatt for. Det betyr ikke at det er trygt for en utrent person å løfte så mye som mulig i markløft! Hvis ryggen vår hadde blitt skadet av å løfte 20-40 kilo med dårlig teknikk hadde det ikke vært sannsynlig at noen ville klart å løfte ti ganger så mye i markløft. Styrkeløft viser altså at ryggen vår ikke er skjør, men naturlig stødig og sterk.
Ikke bekymre deg for løfteteknikk, men ikke vær uforsiktig heller!
Selvsagt er det mulig å skade seg ved å være uforsiktig med løft av tunge gjenstander. Og selvsagt har teknikk noe å si for ekstremt tunge vekter. Tar du i og sliter nok kan det disponere for en strekkskade. Heldigvis er prolaps sjeldent, og mindre alvorlig enn mange tror. Der er dessuten mindre relatert til både løfting og ryggsmerte. Ryggskader som starter med et løftetraume er også sjeldent, og er sjeldent like alvorlig som det kan oppleves.
Konklusjon
Å løfte med bøyde bein sammenlignet med å bøye seg fram og plukke opp gjenstander er ikke vist å være bedre for å unngå risikoen for ryggsmerte. Ryggen er sterk, og vi løfter intuitivt på en slik måte at ryggen jobber mest mulig effektivt. Vær fornuftig når du skal løfte noe som er tyngre enn du pleier, eller hvis du skal løfte noe flere ganger enn du er vant til. Kroppen kan tåle ekstremt mye, men da trenger den å venne seg gradvis til belastningen.
