Ikke alle lavkarbo dietter trenger å være keto dietter. Her er det du må vite om to av de mest populære diettene i dag.
Hvis du er opptatt av kosthold og helse, så er det sannsynlig at du har hørt om lavkarbo og keto dietten, og ikke minst er det svært sannsynlig at du kjenner noen som nærmest bannlyser brød, ris og pasta fra kostholdet.
I 2018 var keto dietten den mest undersøkte dietten i hele verden. Interessen for keto dietten og lavkarbo dietter generelt har nærmest eksplodert de siste årene, noe også vi har merket på trykket rundt våre artikler og guide for hvordan du kan oppnå ketose. Men keto dietten er ikke den eneste måten å redusere karbohydratene på – det er bare den strengeste ettersom den eliminerer næringsrike matvarer som en rekke frukt og grønnsaker og matvarer som er rik på fullkorn/fiber.
Tilhengere av keto dietten vil holde seg unna brød, pasta, ris og andre karbohydrater, men følger du een lavkarbo diett, kan du tillate deg alt dette. For de som følger en ketosisk diett handler det om å sette kroppen i en metabolsk tilstand der den forbrenner fett isteden for karbohydrater for å produsere energi – en såkalt ketosisk tilstand. For å opprettholde denne tilstanden må inntaket av fett ligge på omtrent 65-85% av det daglige kaloriinntaket. Det nøyaktige tallet vil variere fra person til person, men fett er den desidert viktigste næringskilden.
Deretter skal 20% av kaloriene komme fra proteiner, mens mengden karbohydrater er begrenset til ca. 10% av det totale kaloriinntaket. Å opprettholde et slik forhold mellom fett, proteiner og karbohydrater, er svært utfordrende for de aller fleste – ikke bare fordi det er vanskelig å begrense seg til så store mengder fett, men også fordi de aller fleste matvarer inneholder en god blanding av de tre næringsstoffene. Avokado og nøtter er rike på fettkilder, men de inneholder også karbohydrater…
Å følge en diett som er svært rik på fett er vanskeligere enn det kan høres ut som ettersom du kun får spise en så begrenset mengde proteiner og karbohydrater. Veldig mange blander «keto dietten med en proteinrik diett», men dette er absolutt ikke tilfellet. Spiser du for mye proteiner, så vil du skyve kroppen ut av ketosen akkurat som når du spiser for mange karbohydrater.
For å opprettholde ketosen skal du spise matvarer som inneholder nesten utelukkende fett, som ulike typer oljer, fettrike kjøttstykker som bacon, avokado, fete oster og fete steker. Ettersom inntaket av proteiner og karbohydrater må begrenses i så stor grad, vil du også gå glipp av mange næringsrike matvarer som frukt og grønnsaker som ofte er rike på vitaminer, mineraler, fiber og andre små sporstoffer. Så lenge du følger en ketosisk diett, bør du i det minste sørge for å spise mye grønne salater, brokkoli og blomkål som alle er næringsrike, men inneholder lite kalorier.
Og til alle som tror det finnes en fasit på hvordan et lavkarbo kosthold ser ut, så er svaret «nei». Har du bestandig spist 300 gram karbohydrater om dagen, vil 150 gram karbohydrater fremstå som en lavkarbo diett. Du er også tillatt å spise hva du vil, inkludert brød, pasta, ris, frukt og grønnsaker. Nesten alle typer dietter, også keto middelhavsdietten og vegetarianske dietter, kan gjøres lavkarbo.
Før du kaster deg rundt, dropper alt av karbohydrater og hamstrer bacon for resten av månedslønna, er det lurt å tenke deg om et par ganger. Er keto dietten egentlig noe for deg? Passer dietten din levestil eller dine smakspreferanser? Kan du fungere normalt i hverdagen med et så lavt inntak av karbohydrater, og ikke minst, liker du de matvarene som er dominerende i ett ketosisk kosthold? Det er ingen vits i å forsøke og følge et kosthold hvis du ikke finnes motivert for det.
Svært aktive mennesker som tilbringer mye av hverdagen til å trene, anbefales faktisk å unngå keto dietten. Denne gruppen mennesker bør derimot innta rikelig med karbohydrater.
Den tradisjonelle vestlige dietten inneholder i dag svært mye karbohydrater, men det i seg selv trenger ikke å være negativt så lenge karbohydratene kommer fra næringsrike og sunne matkilder som frukt, grønnsaker, belgvekster og grove kornprodukter. Mange vil ha godt av å redusere karbohydratinntaket, men en reduksjon bør skje i kontrollerte former. Å kutte 150 gram karbohydrater over natta vil sjelden være en god idé, men kutter du 15 gram jevnlig fra et og annet måltid, så er det betydelig større sannsynlighet for å kunne redusere karbohydratinntaket og tid, og ikke minst opprettholde det nye kostholdet.
Det er blitt skrevet både positivt og negativt om lavkarbo dietter, og som nevnt tidligere i artikkelen har det blitt forsket mye på de senere årene. Nøyaktig hvor «bra» en lavkarbo diett er, avhenger av hvordan det totale kostholdet ditt ser ut og hvor streng denne dietten er, men den kan uten tvil ha sine fordeler. En tallerken som er fyllt med frukt, grønnsaker, proteiner og sunne fettsyrer, vil tilføre deg rikelig med energi og viktige næringsstoffer, samtidig som det metter godt. Faktisk vil inntaket av høykvalitets lavkarbo matvarer som laks, grønne salater og nøtter, kunne gi deg 12 år ekstra levetid (!!!) i følge en studie som ble gjort ved Harvard University nylig. Og en rekke studier har vist at ultra-prosesserte matvarer som sukkerrike frokostblandinger med svært mye karbohydrater, linkes til en høyere risiko for kreft og hjerte- og karsykdommer.
Og som om ikke det var nok, så kan lavkarbo diettene være spesielt nyttig for å regulere blodsukkeret, i hvert fall om vi skal tro en studie som ble publisert i tidsskriftet Pediatrics.
Hvilken av de to diettene som er best, er det kun du som kan vite. Hvorfor? Jo, du må først finne ut hva som er målsettingen din og hvor realistisk det er å kunne følge en av de to diettene over tid. Mange synes keto dietten blir for vanskelig, og da er en form for lavkarbo et svært godt alternativ.
Vi har skrevet det før, men skriver det igjen:
En diett skal være en verktøy på veien mot bedre helse, og i motsetning til hva mange tror så handler ikke helse kun om fysisk velvære, men minst like mye om psykisk velvære. Velg en diett du kan leve godt med,ikke en som sliter deg ut.
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene