Kakao lages av bønnene fra kakaotreet (Theobroma cacao), som har sitt opphav i de tropiske regnskogene i Mellom- og Sør-Amerika. I dag dyrkes treet flere steder rundt ekvator, og Vest-Afrika står for en stor del av kakaoproduksjonen.
Kakao er spesielt rik på antioksidanter og inneholder i tillegg kostfiber og flere viktige mineraler. Disse stoffene er blant annet relevante for blodårene, kolesterolet, blodsukkeret og beskyttelsen av kroppens celler. Hvilke fordeler du får, avhenger også av hvilken type kakao du velger og hvordan den er bearbeidet.
Dette bør du vite om kakao
Kakao stammer fra kakaotreet og har vært brukt som mat og drikke i flere tusen år.
Den inneholder store mengder antioksidanter som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress.
Flavanoler kan forbedre blodårenes funksjon ved å øke produksjonen av nitrogenoksid.
Regelmessig inntak av kakao kan ha en gunstig effekt på blodtrykk og LDL-kolesterol.
Kostfiber og flavanoler kan bidra til en jevnere regulering av blodsukkeret.
Fiber og polyfenoler fungerer som næring for tarmbakteriene og bidrar til en sunn fordøyelse.
Usøtet kakaopulver og kakaonibs inneholder som regel mer av de gunstige plantestoffene enn vanlig sjokolade.
Kakao bør inngå som en del av et variert kosthold, men produkter med mye tilsatt sukker gir færre helsefordeler.
Fra bønne til kakao
Kakaofruktene vokser direkte på stammen og de største grenene på kakaotreet.
Inne i hver frukt ligger det vanligvis mellom 20 og 50 kakaobønner omgitt av en lys fruktmasse.
Etter innhøstingen fermenteres bønnene i flere dager. Under fermenteringen utvikles stoffene som senere gir kakao den karakteristiske smaken og aromaen.
Bønnene tørkes og ristes før de males til kakaomasse. Denne kan presses slik at kakaosmøret skilles fra den faste delen, som deretter males til kakaopulver. Kakaonibs er ristede kakaobønner som er knust i små biter.
Hvor mye bønnene bearbeides, påvirker næringsinnholdet. Alkalisering brukes for å gjøre kakaopulveret mørkere og smaken mildere, men behandlingen reduserer også innholdet av flere av de naturlige plantestoffene.
Hva inneholder kakao?
Noe av det som skiller kakao fra mange andre matvarer, er det høye innholdet av flavanoler.
Flavanoler er en type polyfenoler, som er naturlige plantestoffer. I kroppen virker de som antioksidanter og bidrar til å nøytralisere frie radikaler.
Frie radikaler dannes naturlig som en del av kroppens stoffskifte. Dersom mengden blir større enn kroppen klarer å håndtere, kan de skade cellemembraner, proteiner og DNA.
Dette kalles oksidativt stress og er en medvirkende mekanisme i utviklingen av blant annet åreforkalkning og type 2-diabetes.
Antioksidantene i kakao kan begrense slike oksidative skader ved å reagere med de frie radikalene før de skader cellene.
Kakao inneholder også magnesium, jern, kobber, mangan, kalium, fosfor og sink.
Magnesium er viktig for musklenes sammentrekning, nervesignaler og energiproduksjon. Jern er nødvendig for å lage hemoglobin, som frakter oksygen i blodet, mens kobber bidrar til normal omsetning og transport av jern. Mangan og sink inngår blant annet i enzymer som beskytter cellene og er nødvendige for et normalt immunforsvar.
(Artikkelen fortsetter under annonsen)
Hjerte, blodårer og kolesterol
Flavanolene i kakao stimulerer dannelsen av nitrogenoksid i cellene som kler innsiden av blodårene.
Nitrogenoksid får muskelcellene i blodåreveggen til å slappe av, slik at blodårene utvider seg og blodet møter mindre motstand. Dette kan gi bedre blodgjennomstrømning og bidra til lavere blodtrykk.
Kakao kan også påvirke kolesterolet. LDL frakter kolesterol fra leveren og ut til kroppens celler. Når det finnes for mye LDL i blodet, kan partikler trenge inn i blodåreveggen. Oksidasjon av LDL bidrar til betennelse og dannelse av avleiringer som over tid kan utvikle seg til åreforkalkning. Antioksidantene i kakao kan beskytte LDL-partiklene mot oksidasjon.
En større studie publisert i 2024 fant også at regelmessig inntak av kakao kunne bidra til lavere blodtrykk, totalt kolesterol, LDL-kolesterol og fastende blodsukker hos voksne.
Kosthold og kolesterol – slik kan du forebygge gjennom maten
Jul 16, 2026
Blodsukker og insulin
Usøtet kakaopulver inneholder lite sukker og en del kostfiber.
Fiber brytes ikke ned til glukose på samme måte som fordøyelige karbohydrater, og bidrar derfor ikke til en rask økning i blodsukkeret. Når usøtet kakaopulver inngår i et fiberrikt måltid, kan det samlede fiberinnholdet bidra til at glukose tas opp mer gradvis.
Hvor mye blodsukkeret stiger etter et måltid, avhenger likevel av hele måltidets sammensetning. Kakao blandet med store mengder sukker vil derfor påvirke blodsukkeret annerledes enn usøtet kakaopulver i for eksempel havregrøt eller yoghurt.
Flavanolene i kakao kan også bidra til å øke cellenes følsomhet for insulin.
Insulin er hormonet som gjør det mulig for særlig muskel- og fettceller å ta opp glukose fra blodet og bruke den som energi. Når cellene reagerer bedre på insulin, trengs det mindre insulin for å regulere blodsukkeret.
Kakao og hjernen
Virkningen på blodårene er også relevant for hjernen.
Når blodårene lettere kan utvide seg, kan blodtilførselen til hjernen øke. Det gir hjernecellene tilgang på oksygen og glukose, som de trenger for å produsere energi og sende signaler.
Dette betyr ikke at kakao alene forbedrer hukommelsen eller forebygger sykdom i hjernen. Sammenhengen er at flavanolene kan fremme normal blodårefunksjon, og god blodforsyning er nødvendig for at hjernen skal fungere normalt.
Kreatin for styrke, energi og helse: En komplett guide
Jul 16, 2026
Fiber og fordøyelse
En del av kostfiberet i kakao passerer gjennom tynntarmen uten å bli brutt ned.
I tykktarmen kan deler av fiberet og polyfenolene brukes av tarmbakteriene.
Når bakteriene bryter ned fiber, dannes blant annet kortkjedede fettsyrer. Disse brukes som energi av cellene i tarmveggen og er viktige for miljøet i tykktarmen. Kostfiber binder også vann, gjør avføringen mykere og kan bidra til en mer regelmessig fordøyelse.
Stabilt blodsukker – nøkkelen til bedre treningøkter
Jul 16, 2026
Velg riktig kakao
Usøtet kakaopulver er finmalt og lett å blande inn i både mat og drikke. Det brukes ofte i smoothie, havregrøt, yoghurt, proteinshaker, varm kakao og bakverk.
Kakaonibs er små biter av ristede kakaobønner. De har en sprø konsistens og en tydelig bitter kakaosmak. Nibs passer som topping på yoghurt, havregrøt og smoothie bowls, eller som ingrediens i granola, energikuler og bakverk.
Mørk sjokolade med høyt kakaoinnhold kan også gi flavanoler og mineraler, men inneholder vanligvis mer sukker og fett enn rent kakaopulver og kakaonibs.
Kakaoprosenten forteller heller ikke nøyaktig hvor mye flavanoler produktet inneholder, siden både råvaren og behandlingen påvirker innholdet.
Her kan du teste kakaopulver og kakaonibs.
Ashwagandha: Helsefordeler, bivirkninger og forskning
Jul 16, 2026
Kan kakao ha ulemper?
Kakao inneholder koffein og teobromin.
Teobromin er et naturlig stoff i kakaobønnen som tilhører samme stoffgruppe som koffein. Virkningen på sentralnervesystemet er svakere enn for koffein, men teobromin kan også påvirke puls og blodårer.
Mengden varierer mellom produktene og øker vanligvis med kakaoinnholdet. Personer som er følsomme for stimulerende stoffer, kan oppleve uro, hjertebank eller dårligere søvn ved et høyt inntak, særlig sent på dagen.
Kakaoens næringsinnhold gjør heller ikke alle kakaoprodukter sunne. Sjokolade, kakaodrikker og bakverk kan inneholde mye sukker og ha et høyt energiinnhold.
Skal kakao brukes regelmessig, er usøtet kakaopulver eller kakaonibs enklere valg enn produkter der sukker utgjør en stor del av innholdet.
Kilder:
Cacao Powder Health Benefits – WebMD
Effects of Cocoa Consumption on Cardiometabolic Risk Markers: Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials – Nutrients
