Overgangsalderen kan være en periode der kvinner blir plaget av kroppslige og psykologiske endringer. Fysisk aktivitet kan bidra til å motvirke flere av disse forandringene!
Alle kvinner som når en viss alder vil nå overgangsalderen, som er en periode som omfatter fem til ti år før og etter menopausen. Menopausen er kvinnens siste menstruasjonsblødning, som inntreffer når eggstokkene produserer så lite østrogen at slimhinnen i livmoren ikke lengre stimuleres.
I den vestlige verden inntreffer menopausen ved 51-52-årsalderen, noe tidligere hos røykere.
Mange kvinner kan oppleve en rekke plagsomme symptomer i forbindelse med overgangsalderen.
Denne perioden vil oppleves ulikt fra kvinne til kvinne. Når hormonproduksjonen reduseres kan det oppstå symptomer, men langt fra alle kvinner er plaget av disse.
Opp mot 75 prosent av alle kvinner i den vestlige verden får hete- og svettetokter. Dette har ofte negativ innvirkning på nattesøvn og arbeidsevne. Nesten halvparten av alle kvinner får skjøre slimhinner i underlivet.
Urininkontinens er mer utbredt blant kvinner enn menn, og det kan være flere ulike årsaker til slike plager. Urinlekkasje er et problem for kvinner i alle aldere, og derfor er også forekomsten høy blant kvinner rundt overgangsalder.
Risikoen for beinskjørhet øker når østrogenproduksjonen reduseres, fordi beintap i skjelettet da påskyndes. Når østrogennivået reduseres vil det bli en overaktivitet i cellene som bryter ned beinvevet i kroppen.
Derfor er kvinner mer utsatt for brudd i håndledd, ryggvirvler og lårhals når de passerer overgangsalder. Østrogen påvirker også balansen positivt, og når østrogennivåene reduseres vil balansen svekkes og man er mer utsatt for fall og påfølgende brudd.
Østrogen påvirker fettstoffene i blodet positivt, og demper måten visse fettstoffer lagres i karveggen. Fordi effekten av østrogen avtar raskt, vil risikoen for hjerteinfarkt øke relativt hurtig etter overgangsalderen.
Kvinner kan også oppleve humørproblemer i overgangsalderen. Hovedsakelig henger dette sammen med de andre plagene som oppstår og tilhørende søvnproblemer, redusert livskvalitet og økt psykologisk sårbarhet.
Muligens kan redusert østrogennivå innvirke direkte på humøret fordi sammensetningen av substanser i hjernen endres.
Hete- og svettetokter kan lindres med østrogenbehandling. Østrogen gir god lindring av plagene, og gir dermed bedre nattesøvn og økt velvære. Fordi østrogen også påvirker andre organer vil behandlingen også bedre plager med skjøre slimhinner i underlivet og urinblæren, stimulere beinvevet og forebygge beinskjørhet, og ha en gunstig innvirkning på balansen og god effekt på blodfettet.
Østrogen stimulerer også slimhinnen i livmoren, som på sikt kan gi celleforandringer. Derfor gis alltid behandlingen sammen med et hormon som har samme effekt som kroppens gestagen.
Blodpropp og brystkreft er de mest alvorlige bivirkningene av østrogenbehandling.
Kvinner i overgangsalderen har den samme effekten av fysisk aktivitet som den øvrige delen av befolkningen, men det er noen spesifikke effekter som er tydelige i denne aldersperioden.
Trening og fysisk aktivitet har positiv innvirkning på flere av de vanlige fysiske og psykiske plagene kvinner kan oppleve i overgangsalderen.
Plager med hete- og svettetokter forekommer sjeldnere hos kvinner som trener regelmessig, enn hos inaktive kvinner. Kvinner som trener rapporterer generelt mindre overgangsplager enn kvinner som ikke trener, og de opplever bedre livskvalitet.
Når de fysiske plagene reduseres, vil også humøret bedres.
Trening virker også avspennende, og motvirker nedstemthet.
Kvinner med en type inkontinens som kalles for stressinkontinens kan øke sjansen betydelig for å bli kvitt plagene etter en periode med bekkenbunnstrening.
Det anbefales at kvinner med inkontinensplager får tett oppfølging av fysioterapeut, og trener intensivt, og gjerne styrketrening for hele kroppen i tillegg til spesifikk bekkenbunnstrening.
Utover reduserte østrogennivåer påvirkes denne tilstanden av arv, fysisk inaktivitet, røyking og visse sykdommer. Beintapet starter allerede ved 30-35-årsalderen, og tiltar etter overgangsalderen. Regelmessig fysisk aktivitet reduserer beintapet.
Det er først og fremst treningsformer som belaster skjelettet, som styrketrening med tyngre vekter, løping og hopp, som har god effekt. Effekten er større jo lengre og oftere man trener.
Regelmessig trening forbedrer også balansen, noe som kan bidra til å forhindre fall og påfølgende bruddskader.
Risikoen for hjerte- og karsykdom reduseres ved regelmessig mosjon. Effekten skyldes flere mekanismer, som for eksempel positiv påvirkning av fettstoffer i blodet, lavere kroppsvekt, mer elastiske arterievegger og bedre effekt av insulin. Denne effekten synes hos kvinner og menn i alle aldre.
Fordi nyere forskning viser at østrogenbehandling ikke beskytter mot hjerteinfarkt er betydningen av regelmessig trening desto viktigere. Bedre kondisjon og mer overskudd er en effekt av trening, noe hormonbehandling ikke gjør. Det anbefales å utøve tretti minutters fysisk aktivitet med moderat intensitet, til man blir svett eller andpusten, fordi det reduserer risikoen for tidlig død hos ellers inaktive personer.
Det anbefales også å gjøre utholdenhetstrening med en intensitet på 70-80 prosent av maksimal kapasitet for å forbedre oksygenopptaket.
Det viser seg at personer som har vært og er fysisk aktive har lavere risiko for å rammes av visse kreftsykdommer, som brystkreft og livmorhalskreft.
Kvinner i overgangsalderen anbefales å trene regelmessig styrke- og kondisjonstrening, på lik linje med anbefalingene for den øvrige befolkningen. Regelmessig trening kan ha gunstige effekter på plagsomme symptomer som kan oppstå i denne aldersperioden.
Det anbefales å velge aktiviteter som oppleves som morsomme, og gjerne trening sammen med andre. Gruppetrening kan gi den sosiale støtten til å fortsette. Det er viktig at den fysiske aktiviteten opprettholdes over lang tid for å gi best effekt.
Kilde
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene