Det finnes mange råd om hva som er et sunt kosthold. Samtidig er det noen dietter som stadig trekkes frem når forskere undersøker hvordan maten vi spiser påvirker helsen. Middelhavsdiett, DASH-diett, MIND-diett, nordisk kosthold og tradisjonelle kosthold fra blant annet Korea, Kina og Japan har utviklet seg i ulike deler av verden og bygger på forskjellige mattradisjoner.
En nyere studie publisert i Nutrients sammenlignet disse diettene for å undersøke hvilke kjennetegn de har felles. Studien viste at de deler mange av de samme trekkene, noe som kan være en viktig forklaring på hvorfor de alle er knyttet til lavere risiko for blant annet hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og enkelte kreftformer.
Viktigste funn fra studien
En nyere studie publisert i Nutrients sammenlignet flere av verdens mest kjente dietter.
Diettene hadde ulik opprinnelse, men delte mange av de samme kjennetegnene.
Alle la stor vekt på grønnsaker, frukt, bær, fullkorn, belgvekster, nøtter, fisk og planteoljer med mye umettet fett.
Samtidig inneholdt de mindre bearbeidet kjøtt, raffinerte kornprodukter og mat med mye tilsatt sukker enn et typisk vestlig kosthold.
Plantebaserte matvarer bidro med kostfiber, vitaminer, mineraler, polyfenoler, karotenoider og fytosteroler.
Fet fisk, fullkorn, belgvekster, nøtter og frø bidro med viktige næringsstoffer som utfyller kostholdet.
Studien viste at diettene kan bygge på ulike råvarer og mattradisjoner, men likevel ha mange av de samme kjennetegnene.
Forskerne mener disse fellestrekkene kan være en viktig forklaring på at diettene er knyttet til mange av de samme helsefordelene.
Hvilke dietter sammenlignet forskerne?
Diettene har ulik bakgrunn.
Middelhavsdietten og de tradisjonelle kostholdene fra Korea, Kina og Japan har utviklet seg gjennom lange mattradisjoner.
DASH-dietten ble utviklet for å senke blodtrykket, mens MIND-dietten bygger på elementer fra middelhavsdiett og DASH med mål om å bevare hjernens funksjon hos eldre.
Det nordiske kostholdet er utviklet med utgangspunkt i nordiske råvarer, men har mange av de samme ernæringsmessige kjennetegnene som middelhavsdietten.
(Artikkelen fortsetter under annonsen)
Hva hadde diettene til felles?
Det tydeligste funnet fra studien var at diettene i stor grad består av de samme matvaregruppene. Alle legger vekt på et høyt inntak av:
- Grønnsaker, frukt og bær
- Fullkorn eller andre lite bearbeidede kornprodukter
- Belgvekster
- Nøtter og frø
- Fisk og sjømat
- Planteoljer med mye umettet fett
Samtidig inneholder de gjennomgående mindre bearbeidet kjøtt, raffinerte kornprodukter og mat med mye tilsatt sukker enn et typisk vestlig kosthold.
Termisk effekt i mat – hvordan proteiner øker forbrenningen
Aug 10, 2026
Hvorfor kan disse diettene gi mange av de samme helsefordelene?
Forskerne peker på at grønnsaker, frukt, bær, belgvekster, nøtter og fullkorn ikke bare tilfører vitaminer, mineraler og kostfiber.
De inneholder også polyfenoler, karotenoider og fytosteroler. Flere av disse virker som antioksidanter, og ifølge studien kan de bidra til å beskytte cellene mot oksidativt stress, påvirke betennelsesprosesser og samspille med bakteriene i tarmen. Enkelte flavonoider ser også ut til å kunne påvirke insulinutskillelse og insulinfølsomhet.
Diettene inneholder også matvarer som bidrar med andre viktige næringsstoffer.
Fet fisk er den viktigste kilden til de marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Fullkorn beholder kli og kim og inneholder derfor mer kostfiber, B-vitaminer og mineraler enn raffinerte kornprodukter.
Belgvekster bidrar med planteprotein, kostfiber, folat og flere mineraler, mens nøtter og frø tilfører umettet fett, vitamin E og en rekke mineraler.
Fett i kostholdet – hva kroppen faktisk trenger
Aug 10, 2026
Ulike råvarer – mange av de samme kjennetegnene
Selv om diettene har mange fellestrekk, betyr ikke det at de består av de samme matvarene.
Middelhavsdietten bruker olivenolje som viktigste fettkilde, mens nordisk kosthold bruker rapsolje. Belgvekstene kan være kikkerter og linser rundt Middelhavet, soyabønner i Asia eller erter og bønner i Norden. Kornslagene varierer også mellom ulike deler av verden.
Studien viser at ulike matkulturer kan sette sammen kosthold på forskjellige måter og likevel ende opp med mange av de samme kjennetegnene. Det kan være en viktig forklaring på hvorfor diettene også er knyttet til mange av de samme helsefordelene.
Kilder:
Defining a Healthy Diet: Evidence for the Role of Contemporary Dietary Patterns in Health and Disease – Nutrients
