Gjennom forskningsprosjektet «Klatreveggen» møter Marit Vadet ungdom med forskjellige former for og grader av psykiske lidelser. Klatring er en treningsform som både kan styrke personer som sliter med psykiske plager, men passer også for alle andre som ønsker å ha en buffer for å tåle det livet kaster på oss.
Marit brenner for viktigheten av fysisk aktivitet for vår mentale helse. Hun driver aktivt med klatring og ønsker å ha en god balanse i hverdagen mellom aktivitet og hvile.
Kroppslige og psykiske plager hånd i hånd
Marit Vadet er utdannet fysioterapeut og jobber i dag i Mental Helse Ungdom, og klinisk som fysioterapeut. Hun har tidligere jobbet på en rehabiliteringsinstitusjon på Sunnmøre der arbeidet foregikk i tverrfaglige team. – I det tverrfaglige arbeidet er det mulig å få forskjellige perspektiv og en større helhet. Deltakerne ved institusjonen fikk både tilpasset trening en til en, samt gruppetrening. Dessuten var kognitiv tilnærming med undervisning en del av opplegget. Jo mer man forstår av hva som foregår i kroppen og hodet, jo bedre forutsetninger har man for å komme godt ut av sin egen situasjon. Det er med på å gi deltakerne makt over smerteproblematikken og situasjonen de er i. I møte med disse personene kom det tydelig fram hvordan psykiske utfordringer gjerne kommer i kombinasjon med fysiske utfordringer.
Klatring – mestring og psykisk helse
Det er mange ting klatring kan bidra med både for psykisk og fysisk helse. Klatring er veldig målbart – enten klarer du det, eller så klarer du det ikke. Det er også en arena for mestring fordi det går an å gradere treningen til å finne et passende nivå. Det må være utfordrende nok, men det må også være mulig å mestre. Ungdommene Marit har jobbet med har kommet på klatring en fast dag i uken. – Det er mange som sliter med at de grubler og ikke klarer å slutte fordi de ønsker å tenke seg ut av problemene sine. Når du har hodet full av destruktive tanker gir klatring en mental avkopling fordi du er nødt til å være til stede for å mestre det å komme deg opp på den toppen du kanskje ikke trodde du skulle klare. Ved å få en slik mental pause kan det gjøre at du ikke fortsetter den samme tankerekken. Personer som sliter med angst og indre uro har godt av å bli skikkelig slitne noen ganger.
Klatring er en sport hvor alle kan passe inn. Alle hjelper hverandre, og det er ikke konkurransefokus eller dårlig stemning. At man isolerer seg fra andre mennesker er et vanlig symptom på at man ikke har det bra. For personer som sliter med psykiske helseplager er klatring en flott måte å treffe mennesker på. – Ved å klatre sammen må man også ha tillit til hverandre i og med at vi sikrer hverandre i klatreveggen. Det gjør at man må øve på å stole på andre. Å oppleve ubehag eller å være litt redde sammen er også med på å knytte sterke sosiale bånd.
Forskningsprosjektet «Klatreveggen»
For å få delta i prosjektet som heter «Klatreveggen» holder det at deltakerne selv opplever at de har psykiske helseplager. Marit har vært instruktør i dette forskningsprosjektet. – Deltakerne hadde generelt lave tanker om seg selv ved oppstart, og de har utviklet seg i positiv retning gjennom perioden med klatring. Det fineste å se var at de som hadde de dårligste fysiske forutsetningene, og størst psykiske problemer, var de som fikk mest ut av prosjektet. Jeg har inntrykk av at flere ønsker å fortsette med klatring, til tross for at noen hadde litt pendlevei.
Hva er ditt tips til personer som sliter med psykiske helseplager, og som ønsker å komme i aktivitet? – Når man har det kjipt og tungt resulterer det ofte i inaktivitet fordi man isolerer seg. Derfor er det ikke nødvendig å kjøre på med harde treningsøkter. Det holder å gå en liten tur, bare for å gjøre noe annet. Eventuelt kombinere det med geo catching, Pokemon Go eller ett eller annet som stimulerer. Finn noe lystbetont som du har lyst til å gjøre. Ikke tenk at trening i seg er det viktigste, men det handler om å bare komme i gang. Komme seg ut i frisk luft. Vær gjerne sammen med noen og lag avtaler, som gjør det litt mer bindende. Ofte er dørstokkmilen vanskelig å komme seg over, men det kan være enklere når du vet at du har en avtale med noen.
Brenner for klatring
Når Marit blir spurt om hvordan hun selv trener så er svaret enkelt. – Klatring er min greie, jeg elsker å drive med det! Jeg er så heldig fordi jeg ikke tenker på at det er trening, selv om det er trening. Og så er det veldig sosialt. Inne trener jeg buldring og tau. Om sommeren er jeg ute lange dager i fjellet. På vinteren drar jeg gjerne på toppturer. Ellers trener jeg litt variert i tillegg, som styrketrening og yoga. Variasjon er viktig.
Hårete mål
Hva er målet ditt med klatringen? – Akkurat nå har jeg et hårete mål om å klatre et fjell i Nepal. Det gir meg guts til å trene fordi jeg må være i god form. Man trenger generelt god fysisk form for å klatre i høyden. Ellers trenger man god utholdenhet, og å være seig.
Illustrasjonsbilde
Den viktige balansen
Den spreke fysioterapeuten forteller at hun er bevisst på å ha et avslappet og balansert kosthold. – Det har jeg lært av å jobbe med mennesker med helseplager og anstrengt forhold til mat, kropp og trening. Mat og aktivitet er balansert på en slik måte at jeg ikke blir stresset hvis jeg føler meg lat og daff og dropper trening. Det er lov å slappe av. Hvis mat og trening blir til disiplin og en «må»-ting kan man fort miste motivasjonen. Jeg koser meg med mat, men spiser generelt sunt. Jeg tenker at det skal være variasjon og moderasjon. Det er greit å ha litt moderasjon når det kommer til mat som ikke er så sunt.
Eventyrlyst og at klatring er gøy står høyt på listen over hva som motiverer henne til å trene og sette seg mål. Noe annet som også motiverer Marit til å sprenge egne grenser når det kommer til klatringen er det hun omtaler som «type 2-fun». Det vil si at man ikke har det så gøy der og da fordi man er langt utenfor komfortsonen, men at det føles helt fantastisk etterpå. – Man må trene på å tåle det. I sommer var jeg så redd fordi jeg visste at jeg kom til å skade meg skikkelig hvis jeg hadde falt ned. Der og da er det ikke den følelsen så veldig stas, men man må holde hodet kaldt. Man klatrer dårligere når man er redd og kroppen skjelver. Å klare å holde hodet i sjakk gir en enorm mestringsfølelse. Jeg må være rasjonell og løsningsorientert. Dette har hjulpet meg til å bli sterkere psykisk fordi jeg har lært meg å feile. Derfor gir jeg ikke opp, men finner nye løsninger fordi jeg vet at det finnes en løsning.
Marit er bevisst og kjenner seg selv og kroppen sin godt, og vet hvilke grep hun må gjøre for å ivareta sin fysiske og psykiske helse. – Kjenner jeg at jeg har underskudd på søvn så prioriterer jeg å sove mer. Trenger jeg mer mat spiser jeg mer, trenger jeg å være i aktivitet så beveger jeg meg mer. Jeg regulerer de tingene som gjør at jeg er i balanse. Hvis jeg trenger å snakke om noe så tar jeg kontakt med folk og forteller hvordan jeg har det. Jeg har lært å kjenne meg selv godt etter hvert.
Gode psykiske helsetips fra Marit
Første gangen man går igjennom noe vanskelig virker det nytt og farlig. Da vet man kanskje ikke hvordan man skal håndtere det, og har ikke lært at det går over. Etter hvert får man noen verktøy som gjør at man forstår hvor man befinner seg før man eventuelt havner i en depresjon. Sosial isolasjon er et symptom på at man har det kjipt. Snakk med noen!
Har du tips til personer med en historie å fortelle innen trening, kosthold og helse? Noen som inspirer? Har oppnådd noe, eller har satt seg et bestemt mål? Tips oss på redaksjonen@hardworkout.no
