2XU, Skins, MM Sports, Zensah, Under Armour, etc.. Det finnes et hav av ulike merker av kompresjonstøy. Men har de egentlig noen funksjon?
Det er ikke mange år siden at kompresjonstøy nærmeste fremstod som en fremmedord for flesteparten av oss, men i dag er kompresjonstøy så vanlig at det nesten kan kalles «treningsfolkets bunad».
Produsenter og distributører hevder at kompresjonstøy kan øke både prestasjonen på treningen/konkurransen, og at det bidrar til kortere restitusjonstid. Motstanderne kontrer med at det ikke finnes studier som kan bekrefte effekten av kompresjonstøy. Så hva er egentlig sant?
Når det gjelder kompresjonstøy og utholdenhetstrening er det vanskelig å gi en konkret fasit. For å måle en eventuell effekt av kompresjonstøyet må man bruke fysiske markører som oksygenopptak, laktat konsentrasjon i blodet under arbeid, ulike gasser i blodet, og hjerte/puls etc.. Majoriteten av studier på dette området har ikke klart å trekke noen klar beslutning på om kompresjonstøy har en effekt eller ikke.
Til tross for at det foreligger mange anekdotiske beviser som støtter bruken av kompresjonstøy under utholdenhetstrening, har ingen studiene klart å fremlegge konkrete bevis. Det som kan tenkes, er at kompresjonstøyet skaper en psykologisk effekt for de som bruker det. Dessverre er det umulig å skille ut den psykologiske påvirkningen uten å gjennomføre en placebo studie.
Forskerne er delt i meningene også rundt dette området. En liten positiv effekt har vært observert på prestasjoner i sprint og vertikale hopp, men fordelene er så små at de nærmest er ubetydelig.
Likevel, det er her vi finner de faktiske fordelene med kompresjonstøy. Studier viser at kompresjonstøy kan bidra til å fjerne laktat (H+ buffer) under korte pauser mellom settene under HIIT trening (høy intensiv intervall trening).
Uten å gå for dypt inn blodets oppførsel og funksjon, så gir det mening at kompresjonstøy kan bidra til å øke lokal blodgjennomstrømning å øke oksygen transporten. Disse faktorene vil være med på å fjerne metabolitter (avfallsstoffer) fra blodet, blant annet H+ bufferen, samt tilføre viktige næringsstoffer til trengende muskler og celler.
Forskning på kompresjonstøy har vist at man til en viss grad kan forbedre evnen til propriosepsjon og sensorisk tilbakemelding fra musklene. Propriosepsjon er kroppens evne til å vite hvor den er i rommet. Disse forbedringene kan være en fordel i styrke og kraft idretter som vi finner i HIIT økter.
Vi vet at kompresjonstøy vil føre til økt blodgjennomstrømning og raskere håndtering av avfallsstoffer. Dette kan tyde på at kompresjonstøy vil ha en positiv effekt på å kutte ned restitusjonstiden- spesielt etter treningsøkter med høy intensitet.
Klærne vi har på oss fungerer som en barriere for varmetransport og bremser svette fordampningen. Kompresjonstøy kan redusere kroppens naturlige evne til å overføre varme, noe som kan være negativt for prestasjonen på kort sikt (under selve treningen), selv om det potensielt øker musklenes evne til å repareres seg selv og restitusjonen (etter treningen).
Det mangeler foreløpig forskning på effekten av kompresjonstøy på svette fordampningen i kaldt vær. Men i teorien vil svette fordampningen være mindre viktig i kaldt vær, så den negative effekten av kompresjonstøy er sannsynligvis liten, mens de potensielle fordelene fra økt prestasjon og kortere restitusjonstid, fremdeles er til stede.
Det er viktig å forstå at kompresjonstøy kan ha fordeler for både prestasjon og restitusjon, særlig under og etter høy intensiv intervall trening. Men, det kan også ha negative effekter på helhetlig prestasjon på andre området som f.eks. at det hindrer fordampningen av svette.
Ønsker du å prøve kompresjonstøy finner du et godt utvalg her:
Kilde
Biggins, Jason. (2018). Tip: Does compression gear really work?. T-Nation.com
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene