Overvekt og fedme er i dag en av de størst helseutfordringene i verden. Det synes både gjennom forskning, men også ved å ta en titt i TV-programmet. Hva årsaker overvekt og fedme, og er det noe man kan gjøre selv for å unngå overvekt?
Per definisjon er overvekt å ha en kroppsmasseindeks (KMI) på mellom 25 og 30. Kroppsmasseindeks er en formel som viser balansen mellom høyde og kroppsvekt.
Verdens helseorganisasjon har fastsatt grenseverdier for kroppsmasseindeks hos voksne, som blant annet benyttes i helseovervåkningen. I kategorien overvekt er sykdomsrisikoen for å utvikle diabetes økt.
Ved fedme er kroppsmasseindeksen over 30, og det er først og fremst denne kategorien som er forbundet med økt helserisiko. I dag har cirka 1 av 4 middelaldrende menn og 1 av 5 kvinner fedme.
Mellom 15 og 20 prosent av barn har overvekt eller fedme, og 1 av 4 ungdommer. Faktisk tyder norsk forskning på at de fleste voksne enten har overvekt eller fedme, og at mindretallet har normal vekt.
Mål på overvekt og fedme
Kroppsmasseindeks er et godt mål på overvekt og fedme i befolkningen, men kan noen ganger være misvisende ved bruk på enkeltpersoner. For eksempel vil noen personer med mye muskler bli definert som overvektige selv om de har en normal mengde fettvev.
For helsen er det ikke bare forholdet mellom vekt og høyde som har betydning, men hvor mye fettet man har og hvordan det er fordelt på kroppen. Fett som samlet rundt indre organer, er mer helseskadelig enn annet underhudsfett. Liv-hofte-ratio brukes for å vurdere bukfedme og dermed økt helserisiko.
Det er blant annet sett at risikoen for metabolske forstyrrelser hos menn øker allerede ved en livvidde på 94 cm, og er betydelig økt ved 102 cm eller mer. For kvinner øker risikoen ved 80 cm og er betydelig økt ved en livvidde på 88 cm eller mer.
Det benyttes også mer avanserte bildeteknikker for å måle mengde og fordeling av kroppsfett, men dette er ikke gjennomførbart når man skal måle store deler av en befolkning.
Helserisiko knyttet til fedme
Over tid gir fedme økt risiko for å utvikle en rekke sykdommer og plager.
Diabetes type 2
Diabetes er en av de vanligste folkesykdommene, og stadig fler lever med diabetes. Ved diabetes finner man høye nivåer av glukose i blodet, også kalt høyt blodsukker. Type 2-diabetes skyldes at insulin virker dårligere, i kombinasjonen med dårligere evne til å skille ut insulin.
Denne sykdommen kan behandles med sunt kosthold og mosjon, og eventuelt blodsukkersenkende tabletter og insulin. Til sammenligning er diabetes type 1 en autoimmun sykdom som gjør at kroppen ikke skiller ut insulin. Type 2-diabetes er betydelig hyppigere i befolkningen enn type 1.
Blant de viktigste risikofaktorene for å få diabetes type 2 er overvekt og fedme, fysisk inaktivitet, kosthold og røyking. Personer med kroppsmasseindeks over 30 har 20 ganger høyere risiko for å utvikle type 2-diabetes i løpet av en 11-års periode sammenlignes med normalvektige.
Stor midjeomkrets er forbundet med spesielt høy risiko. Personer med diabetes har økt dødelighet og risiko for senkomplikasjoner
Hjerte- og karsykdommer
I denne gruppen av sykdommer finner vi hjertekrampe (angina pectoris), hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer og hjertesvikt. Dette er vanlige sykdommer, og selv om både dødelighet og årlig antall førstegangstilfeller av hjerteinfarkt går ned får en femtedel av befolkningen forebyggende behandling mot eller lever med hjerte- og karsykdom.
Risikofaktorer for å utvikle sykdom i denne sykdomskategorien er overvekt, og andre faktorer som også er konsekvenser ved overvekt som diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Lav fysisk aktivitet og usunt kosthold er også risikofaktorer, både for å utvikle overvekt og hjerte- og karsykdom.
Visse typer kreftformer
Fedme gir økt risiko for kreft i spiserør, skjoldbruskkjertelen, lever, tykktarm, endetarm, bryst (hos kvinner som er igjennom overgangsalder), eggstokker og nyre. Forebygging av fedme er derfor et viktig tiltak for å forebygge kreft.
Pustestopp om natten – søvnapné
Dette er en respirasjonslidelse som kjennetegnes av gjentatte pustestopp under søvn, ofte sammen med høy og intens snorking. Symptomer er at man blir trøtt og sliten på dagtid, har problemer med konsentrasjon, hodepine og impotens.
Slitasjegikt
Overvekt fører til økt risiko for slitasje i vektbærende ledd, og spesielt kneartrose. Smerter i knær på grunn av en tung kropp vil heve terskelen ytterligere for å være i fysisk aktivitet, og man er inne i en ond sirkel.
Mistrivsel
De fleste som er overvektige eller har fedme er fullstendig klar over dette, og det er ikke utenkelig at de har prøvd alle slags dietter og kostholdskonsepter uten å lykkes på lengre sikt. Hvordan overvektige personer ser ut og oppfatter seg selv kan føre til mistrivsel innenfra og stigmatisering utenfra.
Sykdom og dødsfall
Høy kroppsmasseindeks er blant de ti viktigste risikofaktorene for død. I 2015 medvirket det til fire millioner dødsfall på verdensbasis og 2400 dødsfall i Norge.
For å gjøre noe med dette problemet på samfunnsnivå trenger man både befolkningsrettete og individrettete tiltak. Spesielt barn og unge er usatt og prisgitte omgivelsene, som familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet.
Tiltak rettet mot befolkningen som blir diskutert i Norge er bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen og nærmiljøet, redusert tilgang på næringsfattige matvarer som drikke med sukker.
Andre viktige tiltak kan være økonomiske virkemidler, medie- og opplysningskampanjer, regulering av markedsføring, porsjonsstørrelser, endret sammensetning av industriproduserte matvarer og utvikling av nye sunnere produkter, samt matmerking som for eksempel nøkkelhullsmerket.
Individnivå
Hvorfor noen er overvektige er svært komplisert og individuelt fra person til person. Det er en miks av genetikk og livsstilsfaktorer, både for å bli overvektige og for å opprettholde overvekt. Det er mulig å få behandling i primærhelsetjenesten, så hvis du ønsker hjelp bør du kontakte fastlegen din.
Ellers er det viktig å huske på at alle monner drar. Selv om du ikke går ned mange kilo på en treningsøkt vil det nytte, så gjennomfør økten og gjør det igjen og igjen. Lag deg, eller få hjelp til å utarbeide, en kostholdsplan som passer for deg akkurat der du er i livet nå, ikke der du skulle ønske at du var.
Gjør heller justeringer litt og litt ettersom du opplever at du mestrer det du planlegger for deg selv. Husk at endring tar tid. Du la ikke på deg mange kilo på bare noen uker, det tok mest sannsynlig mye lengre tid. Derfor kan du heller ikke forvente at kiloene skal renne av deg første uken du gjør livsstilsendringer.
Vær tålmodig og vær snill med deg selv i prosessen.
