Mange som har en sunn og aktiv livsstil nyter også alkohol innimellom. Her kan du lese om hva alkoholinntaket har å si for treningsresultatene og helsen din.
Det er omdiskutert hvorvidt alkohol har gunstige effekter på helsen eller ikke. Noen mener at et moderat inntak har positive innvirkninger på helsen, mens anbefalingen fra Helsenorge.no er «ikke drikk alkohol for helsens skyld».
Det er hovedsakelig etanol som er den psykoaktive ingrediensen i alkohol, altså det som gir alkoholrusen. Alkohol fremstilles vanligvis ved gjæring av sukkerarter i plantemateriale, som druer, epler, plommer, bygg, potet, honning og melasse. I denne gjæringsprosessen omdannes sukker til alkohol og karbondioksid. Alkohol er dermed et produkt fra gjærsoppens stoffskifte.
Alkohol tilfører energi til kroppen, i likhet med protein, karbohydrat og fett. Forskjellen fra de energigivende næringsstoffene er at alkohol ikke til fører kroppen næring! Det inneholder syv kalorier per gram alkohol, og dette er altså såkalte tomme kalorier som ikke tilfører noe næring.
Når det er alkohol i blodomløpet, prioriterer kroppen å forbrenne alkoholen. All annen forbrenning settes derfor på pause. Grunnen til at kroppen forbrenner alkoholen er at den ikke kan lagres i kroppen, til forskjell fra karbohydrater, proteiner og fett.
Alkohol trenger ikke å bli brutt ned i fordøyelsessystemet før den kan absorberes, så dette kan skje allerede fra magesekken. Straks den første alkoholen har passert leveren starter alkoholforbrenningen. Verken promillenivå, badstue, mosjon, kaffe, legemidler eller andre vidunderkurer kan øke forbrenningshastigheten av alkohol.
Den største virkningen utøver alkohol på hjernen ved at den påvirker hjernecellene og overføringen av signaler mellom hjernecellene på mange ulike måter. Ved lav promille kan man føle seg oppstemt, med økende promille kan man bli ustø, trott og sløv.
Ved svært høy promille kan pustesenteret i hjernen lammes, noe som kan være dødelig. Alkoholrus øker risikoen for en rekke alkoholskader som trafikkulykker og andre ulykker, vold, risikabel seksuell aktivitet og samtidig bruk av andre rusmidler. Enhver bruk av alkohol vil også øke risikoen for gjentatt bruk, som hos mange kan føre til misbruk.
Når man har alkohol i kroppen blir nedbrytningen av næringsstoffer hemmet ved at utskillelsen av fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen reduseres. Næringsopptaket hemmes også ved at cellene som kler magesekken og tarmene ødelegges, og da hindres transporten av noen næringsstoffer i blodet.
Blant næringsstoffene som blokkeres totalt av alkohol er B-vitaminet folat, som er nødvendig for korrekt celledeling i kroppen. Lave nivåer av folat er assosiert med økt risiko for noen kreftformer.
Det er uheldig å drikke alkohol rett etter trening, uavhengig av hvor ofte og hvor mye du drikker. Spesielt ugunstig er det å drikke alkohol etter trening på tom mage. Alkohol svekker mekanismen som kontrollerer blodsukkernivået, noe som kan øke eller redusere blodsukkeret.
Blodsukkeret blir ofte senket av en treningsøkt i seg selv, og etter trening vil kroppen jobbe med å fylle glykogenlagrene igjen. Derfor er det viktig å spise og drikke godt etter trening før du drikker alkohol. Akutt alkoholinntak kan øke insulinutskillelsen, som gir lavt blodsukker, og kan hemme de hormonelle reaksjonene som vanligvis vil få blodsukkeret opp igjen.
Å dra skikkelig på fylla et par dager i uken er antakeligvis ikke gunstig for treningsresultatene av mange grunner. Det gir blant annet dårlig restitusjon og lite eller dårlig søvn, man gjør gjerne dårlige matvalg i beruset tilstand, og de færreste kan prestere optimalt dagen etter de har vært overstadig beruset.
Ved å bruke store mengder alkohol over flere måneder og år øker risikoen for en rekke organsykdommer der sentralnervesystem, lever, bukspyttkjertel, bloddannende organer og reproduksjonsorganer skades.
Jevnlig alkoholkonsum på en til to standard alkoholenheter per dag, som ses på som et lavt alkoholinntak, er ikke assosiert med økt sykdomsrisiko i like stor grad.
Et unntak er gravide kvinner, der alkohol har uheldige virkninger på fosteret som vil ha samme promille som moren. Det finnes også visse alkoholassosierte krefttyper der små daglige doser kan øke sykdomsrisikoen. Et tredje unntak kan være økt risiko for forskjellige infeksjonssykdommer.
Fordi alkohol inneholder mange kalorier og ingen næring, og i tillegg setter forbrenningen på pause så lenge det finnes alkohol i blodet, kan regelmessig alkoholinntak bidra til å øke kroppsvekten. Det er også vist at dersom man drikker før et måltid spiser man mer mat enn om man ikke drikker alkohol før maten. Det ekstra fettet som lagres på kroppen på grunn av alkoholinntak legger seg gjerne som magefedme.
Det er ganske tydelig at et høyere alkoholinntak er sterkere koplet til negative helseeffekter. Å drikke moderat innimellom trenger ikke å gi utslag på verken kroppsvekt, ernæringsstatus eller treningsresultater.
Kilde
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene