Å ha det samme styrketreningsprogrammet som treningspartneren sin kan være motiverende fordi dere kan kjøre øktene sammen, og trene mot samme målsetting. Det er også en stor motivasjon i seg selv å ha en treningspartner, og sammen kan dere hjelpe og pushe hverandre når det er behov for det. Det er ikke uvanlig å oppdage at man får ulike resultater til tross for at man trener det samme programmet. Her kan du lese hvorfor det er sånn!
Hvis du noen gang har trent samme program som treningspartneren din har du kanskje oppdaget at dere har fått ulike resultater. Kanskje en av dere utviklet muskelmassen eller styrken fortere enn den andre? Eller mistet en betydelig større andel kroppsfett? Det er ikke gitt at å trene samme program gir like resultater. Ikke en gang for deg selv i ulike faser i livet. Her kan du lese om noen av grunnene til at det er sånn.
Hvordan man responderer på trening er blant annet bestemt av dine genetiske og anatomiske forutsetninger. Alle responderer ulikt på treningsstimuli. Noen studier har vist at noen personer, såkalte non-responders, faktisk blir svakere etter en periode med systematisk trening. Heldigvis har det vist seg at disse personene også kan få gode resultater, men at de antakeligvis må trene med et litt større treningsvolum enn sine mer lettrente venner. Lengden på ulike kroppsdeler og hvor på knoklene musklene har sine utspring og fester kan også spille inn for hvor effektivt du løfter, og har mye å si for din potensielle maksstyrke.
Muskelfibersammensetning
Hvilke muskelfibertyper som dominerer i kroppen er også til stor del genetisk bestemt, men kan i noen tilfeller være trenbart. Visse typer muskelfibre responderer bedre på noen treningsformer enn andre. Noen av oss har et dominerende antall type 2 muskelfibre, som er utmerket når det kommer til eksplosive og kraftfulle bevegelser, som styrketrening med tunge vekter. Andre har mer utholdende muskelfibrer, type 1, som lønner seg når det skal utføres arbeid over lengre tid med mange repetisjoner og lav belastning, som å løpe maraton.
Personer med mest type 2 fibre er de som gjerne utvikler mest muskelmasse, mens de som har flest type 1 fibre gjerne forblir slanke til tross for at de er konsekvent med både ernæring og styrketrening.
Andel kroppsfett
Alle kropper er forskjellige, og lengden på knoklene og hvordan muskler fester inn spiller som du leste over en rolle for den potensielle styrkeøkningen. Kroppene er også ulike med tanke på hvordan de fordeler fettvev, og hvor vanskelig eller lett det er å redusere mengden kroppsfett. Det kan være sånn at en av dere får en skikkelig boost av treningen og mister kroppsfett raskt. Dette kan gjøre at det visuelt sett ser ut som at muskelmassen har økt fordi en person med mindre kroppsfett gjerne ser mer definert ut.
Det er ikke bare det du trener som har noe å si for treningsresultatene. Hva du gjør i døgnets resterende timer spiller også en stor rolle. Hvis du stresser mye, spiser næringsfattig mat med lite proteininnhold og knapt sover om nettene har du betydelig dårligere forutsetninger for gode treningsresultater. Du kan trene like bra som treningskompisen din, men hvis han eller hun har kosthold, søvn og stressnivåer under kontroll er det en stor sjanse for at du blir hengende etter.
Tidligere treningserfaring
Hvis dere har ulik treningsbakgrunn har den av dere som er mest erfaren med styrketrening en stor fordel. Jo mer erfaring du har med styrketrening, jo flinkere er nervesystemet ditt til å rekruttere nervefibre til muskelcellene under et løft, noe som gir mer effektive og derfor sterkere løft. Derimot er det sånn at nybegynnere ofte har en tendens til å få dramatiske styrkeøkninger på svært kort tid. Så den av dere som har minst treningserfaring vil kunne øke mer i vekter som løftes fra uke til uke. Når man har kommet til et avansert nivå krever det betydelig mer å opprettholde og å øke styrken eller muskelmassen ytterligere.
Innsats
Til tross for at det er mange genetiske komponenter som spiller inn så er det viktig å understreke at du kan komme ekstremt langt med god innsats uansett utgangspunkt. Det kan hende at kameraten din har bedre genetiske forutsetninger, men slurver med teknikken, ikke er dedikert til å gjennomføre gode økter og ikke gjør nødvendige restitusjonstiltak. Da kan det hende at det er du som får de beste økningene.
Målbevisst praksis
Det er en myte at 10 000 timer med øving er oppskriften på suksess. Det man derimot har sett at de timene du legger ned på å øve eller trene på noe må være av en viss kvalitet, såkalt deliberate practice, kalt målbevisst praksis på norsk. Det er en måte å øve på med fokus på at det skal være meningsfullt og systematisk, og man må være nærværende i det du gjør. Det er avgjørende med fokus og å ha et spesifikt mål om å forbedre en prestasjon. Så til tross for at dere trener like mange timer i uken kan den av dere som er bevisst på målbevisst praksis ha en fordel.
