Det er ikke uvanlig å oppleve å ikke få de ønskete resultatene av en diett eller livsstilsendring. Kanskje opplever du at du spiser sunt og trener, men ikke går ned i vekt?
Fellesnevneren blant dietter som skal føre til vektnedgang er energiunderskudd. Det vil si at du inntar mindre energi (færre kalorier) enn når du har en kroppsvekt som du ikke er tilfreds med. For at kroppen ikke skal lagre kalorier som kroppsfett er du nødt til å spise litt mindre enn kroppen trenger for å opprettholde kroppsvekten. Årsaken til at du ikke går ned i vekt er altså at du spiser for mye mat for målsettingen din.
Her er 13 grunner til at du ikke går ned i vekt
1. Du har ikke oversikt
Som nevnt innledningsvis er grunnen til at man ikke går ned i vekt at kaloriunderskuddet ikke er lavt nok. Eller at man ikke ligger i kaloriunderskudd i det hele tatt. Det er mange som sier «jeg spiser jo sunt», uten å ha et fullstendig overblikk over det totale kostholdet. Kanskje du er en av dem som hopper over frokost, spiser en beskjeden lunsj med et par knekkebrød med pålegg, og spiser store middager med påfølgende snacks i sofaen resten av kvelden? Det er også fullt mulig å spise sunt til hvert eneste måltid hver dag hele uken også uten å gå ned i vekt, fordi det totale energiinntaket i løpet av uken ikke er lavt nok for å gå ned i vekt. Hvis du ønsker å gå ned i vekt men ikke helt får det til lønner det seg å ha en oversikt over hvor mange kalorier du forbruker og inntar hver dag i en periode.
Det er nok mange som blir overrasket over hvor mye ekstra energi de får i seg fra småspising utenom måltidene. Hovedmåltidene kan være sunne og næringsrike, men hvis du småspiser mat mellom måltider, som ikke er regnet inn i dietten din, kan det være grunnen til at du ikke går ned i vekt.
3. Stress
Stress og vanskelige følelser kan være en trigger for å spise for mye, eller velge usunn mat. Mat kan gi en følelse av trøst og kontroll, og ta fokuset bort fra det som er vondt. Hvis du vet at du opplever mye stress bør du finne en måte å håndtere det på før du starter på en diett for å gå ned i vekt.
4. Søvnbrist
Hvis du sover for lite, kan det gi utslag i dømmekraften din. Når man er trøtt blir hjernekapasiteten, blant annet viljestyrken, påvirket slik at det kan være enklere å gi etter for fristelser.
Det kan hende at dietten din er utregnet etter aktivitetsnivået som du hadde da du spiste som normalt før diettstart. Noen personer blir svært passive når de ligger i et kaloriunderskudd, og det kan faktisk hende at du reduserer både ditt planlagte og spontane energiforbruk så mye at du ikke lengre ligger i kaloriunderskudd. Det kan også hende at du har en jobb eller hverdag der du har et svært lavt energinivå gjennom dagen. Dette bør også kompenseres for ved at du legger inn mer aktivitet.
For å lykkes med vektnedgang er det smart å ha en relativt fast og jevn måltidsfrekvens. Hvis du hopper over frokosten, er det lettere å falle for fristelser senere. Spiser du få måltider i løpet av dagen kan det være enklere å overspise når du først spiser, og sånn sett få i deg for mange kalorier i løpet av dagen til at det skal gi vektnedgang.
7. Kjedsomhet
Kjedsomhet er en av de vanligste årsakene til at vi spiser selv om vi ikke er sultne. Prøv å finne ut om du egentlig bare kjeder deg, og ikke er sulten, hvis du merker at du stadig småspiser eller kikker i kjøleskapet etter noe godt å spise. Hvis du vet at du kjeder deg bør du finne noe som kan distrahere deg en liten stund, som å gå en tur, gjøre husarbeid eller ringe en venn.
8. Sult
Sult er den mest selvsagte grunnen til at vi spiser, men det er ikke alltid derfor vi spiser. Hvis du merker at du spiser ofte, eller at du spiser for mye til hvert måltid, kan det hende at du ikke får i deg nok næring fra måltidene dine. Pass på at du spiser fiberrik mat, at du får i deg nok protein i hvert måltid og at du inkluderer en sunn kilde til fett i hvert måltid.
Hvis du stadig velger lettprodukter framfor fullfete varianter kan det hende at du lurer deg selv til å tro at du spiser mindre enn du egentlig gjør. Selv om en matvare er betegnet som et lettprodukt (glutenfri eller laktosefri for den saks skyld) betyr det ikke at det ikke inneholder kalorier.
10. Tålmodighet
Mange som endrer livsstilen ved å legge om kostholdet og endre treningsrutinene har en forventning om en ganske drastisk og umiddelbar effekt. De går altså inn i livsstilsendringen med en urealistisk forventning. Når de opplever at resultatene ikke kommer i ønsket tempo kan det være nok til å droppe ut av dietten og treningsprogrammet.
11. Belønning etter trening
Noen former for trening, som intervaller med høy intensitet, kan faktisk øke appetitten hos noen individer. Det kan bidra til at man spiser mer enn planlagt. Det er også noen som synes at de har vært flinke når de har trent, og ønsker å unne seg noe godt, som gjerne inneholder betydelig flere kalorier enn det som ble brukt under treningsøkten.
12. Fysiske faktorer
Det er noen medisinske tilstander som gjør det vanskelig å gå ned i vekt, som for eksempel stoffskiftesykdom. Noen medisiner kan også øke appetitten, eller redusere metthetsfølelse slik at vektnedgang blir utfordrende. Hvis du tror at det er en medisinsk årsak til hvorfor du ikke går ned i vekt bør du ta en prat med legen din.
13. Hverdagen
Å gå på en strikt diett er ofte noe som passer svært dårlig inn i en normal hverdag med jobb, familieliv og forpliktelser. Derfor kan det være vanskelig å holde seg til en spesiell restriktiv diett over en lengre periode. Det beste er at du finner en diett, eller et kosthold, som du trives med, som matcher hverdagen din og som du ser at du kan opprettholde over lang tid. Vektnedgangen kommer kanskje ikke så fort som du ønsket, men det er å være konsekvent over tid som er nøkkelen til de langvarige resultatene.
