10 usannheter om karbohydrater som må bort!

De siste årene har lavkarbo-bølgen feid over oss og karbohydratene har fått et ufortjent dårlig rykte. Karbohydrater er faktisk den største næringskilden vår, så hvorfor skal vi være så redde for denne næringsgruppen?

Vi kan gjøre det klart umiddelbart; karbohydrater er viktig for oss! Uten karbohydrater ville vi ikke vært i stand til å løpe like raskt, hoppe like høyt eller løfte like tungt som vi kan på vårt beste. Karbohydrater er kroppens fremste kilde til rask energi, og de eksiterer i et svært stort spekter av matvarer. Mye av bakgrunnen for at karbohydrater har fått sitt dårlige rykte er mengden tilsatt sukker som mange produsenter hat tilført produktene sine. Mange forveksler rett og slett ”tilsatt sukker” med karbohydrater.

Reklame

Rask brunfarge med markedets sterkeste betakaroten – Tar også vare på hud, hår og negler!

Her finner du en guide til det som regnes som den beste dietten for den som ønsker et sunt kosthold og varig vektreduksjon: Middelhavsdietten- komplett kostholdsguide!

Her er noen typiske påstander om karbohydrater:

1. Det er ”gode” og ”dårlige” karbohydrater.

Det finnes mange ulike typer karbohydrater, men ingen gode eller dårlige. Enten karbohydratene kommer fra et sunt eple eller gjennom en stor sjokolade- karbohydrater er karbohydrater. Det viktige er hvordan det totale spisemønsteret og kostholdet ditt ser ut.

2. Karbohydrater gjør deg tykk.

Karbohydrater, på lik linje med proteiner og fett, vil ikke gjøre deg tykk om du er i kaloribalanse (like stor forbrenning som inntak av kalorier), men dersom inntaket overstiger den daglige forbrenningen, vil karbohydrater OG proteiner og fett kunne gjøre deg tykk.

3. Grønnsaker og frukt teller ikke.

Grønnsaker inneholder kalorier som all annen mat, men i langt mindre grad enn nesten alle andre matvarer. Grønnsaker består av store mengder vann, og er relativt kalorifattige. Til gjengjeld inneholder grønnsaker en rekke vitaminer og mineraler som er bra for oss, og verden har enda til gode å se noen bli tykk av vitaminer.

Til tross for at de fleste grønnsaker er kalorifattige så inneholder de kalorier som alt annet. Med andre ord kan du spise deg tykk på grønnsaker også, men det vil kreve enormt mye!

4. Netto karbohydrater er viktigere enn totale karbohydrater

”Netto karbohydrater” beregnes ved å ta det totale antallet karbohydrater fra en bestemt matvare, og å trekke fra karbohydratene fra fiber og sukkeralkoholer. Ideen er at kun de resterende karbohydratene vil ha innvirkning på blodsukkeret ditt.

Mange produsenter oppgir kun netto karbohydrater, noe som blir feil. Dette er viktig å være klar over dersom du følger en bestemt diett eller ønsker å unngå for mange karbohydrater.

REKLAME

Rask brunfarge med markedets sterkeste betakaroten – Tar også vare på hud, hår og negler!

5. Frukt har for mye sukker.

Mange tror at frukt har for mye sukker, spesielt fruktose, til at det bør inkluderes i en diett. Selv om fruktose har en annen effekt på stoffskiftet enn glukose, er det ingen klar årsak til at man bør bytte ut glukose for fruktose.

Det er også en vesentlig forskjell på å spise ren fruktose og frukt. Frukt inneholder fiber, mineraler, vitaminer og andre viktige næringsstoffer. En vanlig misforståelse for personer på diett er å bytte ut frukt og grønnsaker med næringsfattige alternativer som for eksempel riskaker. Dette kan bidra til mangel på viktige næringsstoffer og potensielt sykdommer.

6. Du trenger ikke karbohydrater.

Flere guruer innen lavkarbo hevder at karbohydrater er helt unødvendig. Dette er en sannhet med modifikasjoner. For personer som trener vil karbohydrater være nærmest nødvendig, spesielt i forbindelse med trening på moderat til høy intensitet. Unntaket er for de som følger en ketonisk diett, en diett der kroppen benytter fett som den primære energikilden. Mer om keto-dietten kan du lese her: Ketoguiden!

7. Du bør ikke spise karbohydrater om natten.

Det spiller ingen rolle når du spiser karbohydratene. Som nevnt tidligere, karbohydrater er karbohydrater, og en kalori er en kalori. Det eneste som kan påvirkes av når du inntar karbohydratene, er insulinnivået, noe som kan ha påvirkning på søvnkvaliteten.

8. Karbohydrater fører til inflammasjon, luft i magen, dårlig hud og oppblåsthet.

Å påstå at enten det ene eller det andre fører til et bestemt symptom, er egentlig håpløst. Menneskekroppen reagerer ulikt på forskjellige matvarer fra person til person. Oppblåsthet eller gass i magen skyldes gjerne karbohydrater som fiber, kunstige søtningsstoffer eller laktose. Personer med IBD (irritabel tarm) kan oppleve ubehag ved stort inntak av flere typer karbohydrater, men å gi karbohydrater skylden for alle symptomene som er nevnt over, blir helt feil.

9. Hvitt brød er verre enn fullkorns brød.

Hvitt brød og fullkorns brød inneholder alle karbohydrater, men hvitt brød er gjerne frarøvet alle viktige vitaminer og mineraler som ellers ville fått gjennom kornet i fullkorns brødet. Hvitt brød inneholder også mye mindre fiber og vil ikke gi den samme gode metthetsfølelsen som fullkorns brød.

Alt dette kan ha påvirkning på blodsukkeret vårt, men når vi sammenligner hvitt brød med fullkorns brød som del av et balansert kosthold, er det ingen tydelig forskjell. Med andre ord, for vekten sin del spiller det ingen rolle hva slags brød du spiser.
Hvitt brød vil derimot føre til en høyere stigning i blodsukkeret, noe som er av stor betydning for personer med diabetes.

10. Nøkkelen til en sunn diett er å unngå tilsatt sukker.

Her er det en del sannhet ettersom tilsatt sukker fører til høyere kalori-til-nærings-ratio, altså matvarene blir mer næringstette. Sukker tilfører ingenting mer enn kalorier og det er derfor vi ofte kaller det for ”tomme” kalorier.

Det samme skjer når vi fjerner vann eller fiber fra en matvare. Dette er svært vanlig for ulike typer juice der man fjerner vannet slik at energitettheten blir svært høy. Juicen smaker søtere, men inneholder mange kalorier. En viktig nøkkel til et balansert kosthold er å holde øye med næringstettheten på ulike matvarer, og å sørge for en variert diett med gode råvarer.

REKLAME

Rask og dyp farge med Norges sterkeste betakaroten – 20 mg

Konklusjon

Det er vesentlig å huske på at enkelt matvarer og makronæringsstoffer som karbohydrater, fett og proteiner, kan ha korttids effekter på kroppen alene, men de kan ikke påføre kroppen langtidsskade, eller fordel, alene. Hele kostholdet og kaloriinntaket må tas i betraktning når det kommer til hvordan maten ganger kroppen over lengre tid.

Faktisk kommer de aller fleste av kaloriene i et velbalansert kosthold fra karbohydrater!

Kilder
Misunderstood Macros: 10 Lies You’ve Been Told About Carbohydrates. MuscleandStrength.com